Overtid for deltidsansatte: To eksperter skal utrede kompensasjon for merarbeid

Norsk rett og avgjørelser fra EU-domstolen

Etter dagens regler utløses retten til overtidstillegg først når arbeidstiden overstiger grensene for alminnelig arbeidstid. Innslagspunktet for overtidsbetaling er dermed det samme for heltids- og deltidsansatte. Arbeid utover en deltidsansatts avtalte stilling, men innenfor den alminnelige arbeidstiden, er merarbeid og gir ikke et lovfestet krav på overtidsbetaling.

Problemstillingen om deltidsansattes rett til overtid har fått aktualitet, særlig etter EU-domstolens avgjørelse i de forente sakene C-184/22 og C-185/22 (Dialyse) av 29. juli 2024. I den konkrete saken kom EU-domstolen til at en ordning med samme terskel for overtidstillegg for deltids- og heltidsansatte innebar ulovlig forskjellsbehandling som ikke kunne begrunnes objektivt. Forskjellsbehandlingen kunne mulig også være indirekte diskriminering. Avgjørelsen er basert på tolkningen av deltids- og likestillingsdirektivet, som er tatt inn i EØS-avtalen.

Regjeringen nedsatte en partssammensatt arbeidsgruppe

Som følge av EU-domstolens avgjørelse satte regjeringen ned en partssammensatt arbeidsgruppe 3. juni 2025, med deltakelse fra LO, Unio, Akademikerne og YS på arbeidstakersiden og NHO, KS, Virke og Spekter på arbeidsgiversiden, ledet av Anette Hemmingby, førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved BI. Det opprinnelige mandatet var å vurdere de rettslige og praktiske konsekvensene av EU-domstolens avgjørelse, behovet for endringer i norsk lov og drøfte ulike løsninger.

To tingrettsavgjørelser tilkjenner deltidsansatte overtidsbetaling for merarbeid, også tilbake i tid

Etter at den partssammensatte gruppen ble nedsatt har Søndre Østfold tingrett (Coop) og Hedmarken og Østerdal tingrett (Sykehuset Innlandet) avsagt hver sin dom. Begge tingrettene kom til at deltidsansatte hadde krav på overtidsbetaling for arbeid utover avtalt stillingsprosent, også tilbake i tid.  

Dommen fra Søndre Østfold tingrett gjaldt en butikkmedarbeider i Coop Øst SA ved Obs Bygg tune. Han var først tilkallingsvikar og deretter fast ansatt i ulike deltidsstillinger. Han ønsket ekstravakter, men ikke en 100 % stilling. Tingretten kom til at han ikke hadde krav på overtidsbetaling for perioden som tilkallingsvikar, men fikk medhold i overtidskravet for perioden som fast ansatt.

Saken for Hedmarken og Østerdal tingrett gjaldt en helsefagarbeider i 80 % stilling ved Sykehuset Innlandet, som fikk medhold i kravet om overtidsbetaling for vakter utover avtalt deltidsstilling.  

Begge tingretten kom til at lavere godtgjørelse for merarbeid til deltidsansatte enn til heltidsansatte utgjorde ulovlig forskjellsbehandling. Kravene var bare begrenset av foreldelseslovens regler. De ansatte fikk derfor også medhold i overtidskrav tilbake i tid.

Begge avgjørelsene er anket og er derfor ikke rettskraftig.

Arbeidsgruppens mandat endres

I etterkant av tingrettsdommene endret regjeringen mandatet til den partssammensatte arbeidsgruppen den 24. mars 2026. Det justerte mandatet innebar at arbeidsgruppen ikke skulle vurdere om dagens regler er forenlige med EØS-retten, men legge til grunn at de norske reglene om kompensasjon for merarbeid skal endres.  

Arbeidsgruppen skulle på denne bakgrunnen foreslå regelverksendringer som hindrer forskjellsbehandling av deltids- og heltidsansatte ved betaling for merarbeid og overtid. Gruppen skulle også se på andre bestemmelser om deltid og andre relevante ordninger.

Den partssammensatte arbeidsgruppen ble ikke enig.

Arbeidsgruppen la frem sin rapport Deltid: Merarbeid og overtidsbetaling den 15. september 2026. Arbeidsgruppen oppnådde ikke enighet om hvorvidt dagens norske ordning innebærer diskriminering av deltidsansatte, og kom heller ikke frem til en felles løsning for hvordan regelverket bør endres.

Arbeid med høringsnotat og ekspertutredning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har startet et arbeid med et høringsnotat. Den 25. september 2026 ble advokat Ingeborg Moen Borgerud og samfunnsøkonom Steinar Holden bedt om å foreslå løsninger.  

Ekspertene skal foreslå helhetlige løsninger som forhindrer forskjellsbehandling av deltidsansatte når det gjelder kompensasjon for merarbeid. Samtidig skal løsningene sikre at det i størst mulig grad skal lønne seg å velge å jobbe heltid. Ekspertene skal særlig vurdere:

• Tiltak for å motvirke at flere velger deltidsarbeid eller at bruken av tilkallingsvikarer øker på bekostning av fast ansatte.
• Om andre bestemmelser bør endres for å motvirke eventuelle negative effekter og ivareta positive effekter, for eksempel deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter og rett til redusert arbeidstid.
• Økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser av forslagene, herunder for arbeidsmarkedet, arbeidsgivere og arbeidstakere, deltidsarbeid, likestilling og kommunal sektor.

Ekspertene trenger ikke å foreslå lovtekst, men skal skissere hva mulige regler kan gå ut på. Utredningen skal leveres innen 15. desember 2026, og blir et faglig grunnlag for departementets videre arbeid.  

Hva bør arbeidsgivere gjøre frem til en avklaring på området?

Dagens rettssituasjon om overtid for deltidsansatte er uavklart. Det er også uavklart om og hvordan eventuelle nye regler vil bli utformet, og når de eventuelt trer i kraft.  

Begge sakene som verserer for domstolene er anket. De omfatter også spørsmål om krav på overtidsbetaling tilbake i tid. Saken om Sykehus Innlandet skal behandles av Eidsivating lagmannsrett 17. -19. november 2026.  

På bakgrunn av den uavklarte rettssituasjonen bør arbeidsgivere vurdere tiltak for å redusere risikoen:

• Fortsette å sikre en heltidskultur. Som hovedregel skal ansatte ansettes heltid. Før arbeidsgiver beslutter deltidsansettelse, skal behovet dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for tillitsvalgte, og spørsmålet skal drøftes med dem, jf. arbeidsmiljøloven § 14-1 b.
• Kartlegge om deltidsansatte arbeider utover avtalt arbeidstid, og vurder om stillingsprosenten gjenspeiler det reelle behovet. Dersom deltidsansatte jevnlig arbeider utover avtalt stillingsprosent, kan dette tyde på at stillingsprosenten ikke gjenspeiler det reelle behovet. Deltidsansatte som jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 månedene, har også i dag som utgangspunkt rett til en stilling tilsvarende faktisk arbeidstid, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger, jf. arbeidsmiljøloven § 14-4 a.
• Vær varsom med å pålegge deltidsansatte arbeid utover avtalt arbeidstid. Vurder behovet for konkrete tiltak ut fra virksomhetens bruk av deltidsstillinger og merarbeid.
• Følg med på utviklingen.

Har du spørsmål om håndtering av deltidsansatte eller om hvordan virksomheten kan redusere risikoen ved bruk av deltidsansatte, kan vi bistå med dette.