Skattefunn under skjerpet kontroll: Dokumentasjonen blir avgjørende

Skatteetaten har siden 2021 kontrollert om lag 1 150 Skattefunn-prosjekter. Regjeringen melder at kontrollene har så langt ført til at støtte på til sammen 290 millioner kroner er avkortet, og at flere av de groveste sakene er anmeldt til Økokrim.

Ifølge regjeringen gjelder flere av misbrukssakene virksomheter som ikke driver med reell forskning, men fører ordinære driftskostnader på prosjektet. Andre saker skal ha involvert selskaper som fakturerer hverandre for å blåse opp kostnadene.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen nå foreslår å styrke regelverket der risikoen for misbruk vurderes som størst.

Dette foreslås endret

Forslagene er ment å gjelde fra og med inntektsåret 2027. De er foreløpig forslag - ikke vedtatte endringer.

Blant tiltakene er at kostnader pådratt før Norges forskningsråd har godkjent prosjektet, ikke lenger skal gi rett til Skattefunn-fradrag. Det foreslås også et samlet kostnadstak på 25 millioner kroner for konsern. Etter regjeringens pressemelding skal konserntaket ikke påvirke prosjekter som allerede er godkjent, og forslaget anslås å få betydning for om lag 50–70 konsern.

Regjeringen foreslår videre at søknaden skal opplyse hvilken kompetanse prosjektet krever, hvem som skal utføre arbeidet, og inneholde en finansieringsplan godkjent av styret i selskapet. For kjøp fra nærstående foreslås en skjerpet dokumentasjonsplikt, og kostnader fra visse land utenfor EØS skal ikke gi fradragsrett. Skatteetaten og Norges forskningsråd foreslås også å kunne utveksle taushetsbelagte opplysninger løpende, ikke bare i den enkelte kontrollsaken.

Gode rutiner bør på plass før søknaden

Selv om forslagene ennå ikke er vedtatt, gir de bedrifter som vurderer Skattefunn-ordningen et tydelig signal: Det må synliggjøres hva prosjektet går rent konkret ut på, hvem som utfører arbeidet, hvordan det finansieres, og hvilke kostnader som faktisk hører til prosjektet. Dette følger også av at forslagene retter seg mot blant annet prosjektkompetanse, gjennomføring, finansiering og dokumentasjon av kjøp fra nærstående.

I praksis bør bedriften etablere gode rutiner for å holde prosjektkostnadene adskilt fra ordinære driftskostnader og sikre at kostnadene er knyttet til det godkjente prosjektet. Det kan for eksempel innebære å ta vare på prosjektbeskrivelser, timelister, lønnsgrunnlag, fakturaer og avtaler, samt dokumentasjon på leveranser og betalinger. Ved kjøp fra nærstående bør det i tillegg dokumenteres hva som er levert, hvordan prisen er fastsatt, og hvorfor kostnaden er relevant for prosjektet. Dette er praktiske anbefalinger for å kunne underbygge prosjektets innhold og kostnader – særlig i lys av de foreslåtte innstrammingene og de misbrukstilfellene regjeringen beskriver.

Et særlig viktig punkt er tidspunktet for kostnadene. Når det foreslås at kostnader før godkjenning ikke lenger skal gi fradrag, bør bedriften ha kontroll på når prosjektet er godkjent, og hvilke kostnader som påløper før og etter dette tidspunktet. Konsern bør også vurdere hvordan prosjektkostnader fordeles mellom selskaper, sett i lys av forslaget om ett samlet kostnadstak for konsernet.

Ordningen består – men kravene skjerpes

Skattefunn ble innført for å stimulere næringslivets egen forskning og utvikling. Ordningen er rettighetsbasert for prosjekter som oppfyller vilkårene, og støtten utgjorde om lag 3,6 milliarder kroner fordelt på rundt 3 000 virksomheter i 2024. Regjeringen understreker samtidig at de fleste brukerne er seriøse bedrifter med reelle prosjekter, og at målet er at ordningen fortsatt skal være enkel og tilgjengelig for disse.

For bedrifter er derfor ikke konklusjonen at Skattefunn bør unngås. Snarere bør ordningen vurderes aktivt når virksomheten driver med forskning og utvikling – men med rutiner som gjør det mulig å dokumentere prosjektet og kostnadene gjennom hele løpet. I en ordning under økt kontroll kan god dokumentasjon være avgjørende dersom Skatteetaten ber om innsyn.

‍