Avklaring fra Høyesterett: Etteroppgjør ved feilklassifisering av arbeidstakere

Det er viktig å vite forskjellen på en ansatt og en oppdragstaker. En ansatt har rettigheter som overtidsbetaling, feriepenger og pensjon med videre. En oppdragstaker har færre rettigheter, og må ordne det meste selv, som fakturering til oppdragsgiver, skatter og avgifter, forsikringer, arbeids- og oppholdstillatelse, trygdeordninger, syke- og feriepenger og andre sosiale goder.

Ved en lovendring 1. januar 2024 ble reglene enda tydeligere for hvem som skal regnes som arbeidstakere. Dette omfatter enhver som utfører arbeid for, og underordnet en annen. Her skal det vektlegges om man løpende stiller sin arbeidskraft til disposisjon og om man er underlagt styring, ledelse og kontroll. Etter loven skal det legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det er et selvstendig oppdragsforhold.

Arbeidsmiljøloven kan ikke fravikes til ugunst for en arbeidstaker. Selv om en arbeidstaker ønsker å utføre arbeid som oppdragstaker, kan dette ikke avtales dersom det i realiteten foreligger et vanlig ansettelsesforhold.  

Hva skjedde i saken?

Tre helsearbeidere hadde jobbet for Recoveryakademiet AS i nesten ti år. De var formelt registrert som selvstendige oppdragstakere, men det viste seg at de i realiteten skulle vært klassifisert som arbeidstakere. Dermed hadde de krav på ytelser de ikke hadde fått over flere år, som overtidsbetaling og feriepenger.

Arbeidsgiveren mente at helsearbeiderne hadde fått såpass godt betalt som oppdragstakere, at det i etteroppgjøret måtte gjøres et fradrag for at de hadde fått høyere timebetaling enn de som var fast ansatte. Høyesterett var uenig. De sa at arbeidstakerne hadde krav på det de skulle fått etter arbeidsmiljøloven og tariffavtale, og at arbeidsgiveren ikke kunne trekke fra det som allerede var utbetalt – med mindre det spesifikt dekket de samme rettighetene (dobbelbetaling). Det var arbeidsgiver som hadde bevisbyrden for dette, noe de ikke vant frem med.

Høyesterett sa følgende:

Overtid: Arbeidstakerne skulle ha overtidstillegg for timer utover alminnelig arbeidstid. Tidligere utbetalte honorarer kunne bare trekkes fra hvis det var klart at de dekket overtid – noe arbeidsgiver ikke kunne bevise.

Feriepenger: Feriepenger skulle beregnes fra tidligere utbetalinger, siden disse egentlig var lønn. Det at de var kalt «honorar» endret ikke dette, og Høyesterett mente et annet resultat ville føre til at arbeidstakere mistet rettigheter de hadde krav på dersom de ikke var feilklassifisert som oppdragstakere.

Foreldelse: Krav om feriepenger kan gå flere år tilbake uten at de foreldes. Fristen begynner først å løpe når ferien tas, eller arbeidsforholdet avsluttes. Dermed kunne helsearbeiderne kreve feriepenger for mange tidligere år.

Mindretallet i retten mente at tidligere betalinger burde ha større betydning, men flertallet var tydelig: Arbeidsgiver skal ikke tjene på å klassifisere ansatte feil.

Hva betyr dette for deg som arbeidsgiver?

Hvis du er arbeidsgiver, er det ditt ansvar å sikre riktig klassifisering av arbeidstakere og oppdragstakere. Feil klassifisering kan føre til store økonomiske krav, og spesielt ved flere slike feiltrinn kan det bli svært kostbart.

Derfor er det lurt å være nøye med klassifiseringen, spesielt før du inngår avtaler. Ved tvil bør du søke råd fra eksperter, slik at du unngår dyre feil og juridiske problemer i ettertid.

I Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz har vi spesialiserte arbeidsrettsadvokater, og vi kan bistå deg med grundige vurderinger og metoder for å unngå slike feiltrinn i dag – og fremover i tid.