Generasjonsskifte i virksomheter

Ved gjennomføring av et generasjonsskifte kan motivet og motivasjonen for gjennomføringen være ulik. For noen vil det viktigste være å videreføre livsverket sitt, sikre arbeidsplasser og videre drift i virksomheten. For andre er det å sikre egen alderdom en viktig drivkraft. Ikke alle har egne arvinger som er aktive i virksomheten, eller som ønsker å overta. I noen tilfeller er det nøkkelansatte som vil være de riktige til å overta virksomheten, og i andre tilfeller må kompetanse til å videreføre driften hentes eksternt. For andre vil det å selge virksomheten være det beste alternativet.

En god prosess, som startes i god tid, kan være avgjørende for et godt resultat. I denne artikkelen ser vi på noen viktige momenter i et generasjonsskifte, og gir en kort oversikt over verktøy som kan benyttes for å oppnå ønsket resultat.

• Les også: "Har du sikret deg, slik at verdiene dine blir ivaretatt dersom noe skulle skje?"

Seniors rolle i virksomheten

Ved gjennomføringen av et generasjonsskifte er det viktig å ikke undervurdere rollen som senior gjennom mange år har hatt i virksomheten. Ikke bare gjelder det erfaring og kunnskap, men også relasjoner. For mange av virksomhetens kontaktpunkter vil senior på mange måter gjerne forbindes med selve virksomheten. Det er senior som har hatt kontakten både med bankforbindelser, kunder, leverandører og andre forretningspartnere.

Det er viktig i prosessen med gjennomføring av et generasjonsskifte at man tidlig starter overføring av erfaring og kompetanse. Kanskje må noen prosesser gjøres på en annen måte for å tilpasse seg den nye sammensetningen av personer. I tillegg må virksomhetens relasjoner tidlig introduseres til nye nøkkelpersoner, slik at man sørger for en god overgang. I mange generasjonsskifter undervurderes denne delen av prosessen og hvilke rolle og betydning senior har hatt.

Det bør også avklares i hvilken grad senior skal være en del av virksomheten videre, og eventuelt i hvor lang tid.

I hvor stor grad kan du styre generasjonsskifte selv?

I levende livet har man stor grad av frihet til å kunne bestemme hvem som skal overta virksomheten. Det er flere grep som kan gjøres for å tilrettelegge for et generasjonsskifte. Her er en oversikt over noen:

• Omstrukturering. For å tilrettelegge for et generasjonsskifte kan det i noen tilfeller være fornuftig å opprette en holdingstruktur og hvor ulike driftsområder skilles ut i egne selskaper. På denne måten kan ulik virksomhet overføres til ulike arvinger eller andre aktuelle. Deler av virksomheten kan selges dersom det er aktuelt, og hvorav deler av virksomheten overføres til egne arvinger eller andre.
• Opprettelse av ulike aksjeklasser. I forbindelse med gjennomføring av et generasjonsskifte kan det opprettes ulike aksjeklasser, for eksempel i holdingselskapet, og hvor de ulike aksjeklassene gis ulike rettigheter. A-aksjer kan eksempelvis gis stemmerett og rett til utbytte, mens B-aksjer gis utbytterett – men ikke stemmerett. En slik mekanisme kan benyttes ved en gradvis innfasing av etterkommerne, men hvor de i starten ikke gis stemmerett – eller hvor man selv ønsker å sikre egen alderdom og derav beholder B-aksjer som gir rett til utbytte.
• Aksjonæravtaler. Ved innfasing av nye aksjonærer i selskapet kan en aksjonæravtale være et viktig verktøy for å regulere det innbyrdes forholdet mellom aksjonærene. I en aksjonæravtale kan det avtales nærmere forhold knyttet til utbyttepolitikk, sammensetning i styret, stemmegivning i styret og generalforsamling og andre viktige forhold av betydning for virksomheten.
• Gavebrev. Gavebrev kan benyttes dersom man ønsker å overføre virksomhet til en arving eller andre i levende livet. I et gavebrev kan det opprettes visse vilkår for gaveoverføringen.
• Ektepakt og samboeravtale. For mottaker av aksjer kan opprettelse av ektepakt eller samboeravtale  være viktig for å sikre videre eierskap ved et eventuelt samlivsbrudd. Giver kan i gavebrev, eller testament, bestemme at gaven skal være mottakers særeie.
• Testament. I testament  kan du bestemme hva som skal skje med det du etterlater deg når du faller fra. Hvordan eiendeler kan disponeres i et testament vil, hvor man har ektefelle eller livsarvinger, begrenses av arvelovens regler. Det er derfor større frihet knyttet til gjennomføring av et generasjonsskifte dersom dette skjer i levende livet.
• Fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakt kan være nyttig for å sikre hvem som skal ta hånd om eventuelt eierskap i en virksomhet dersom du ikke selv lenger er i stand til å ivareta dine egne interesser.

Ved salg av virksomheten anbefaler vi å søke eksternt kompetanse som kan bistå inn i salgsprosessen. Det vil være viktig å få priset selskapet riktig, samt å finne den rette kjøperen.

Dersom du ikke har foretatt noen grep for å sikre hvordan generasjonsskifte skal gjennomføres vil arvelovens regler tre inn. De viktigste reguleringene i arveloven vil være knyttet til:

• Ektefellearv
  
  • En fjerdedel av formuen dersom avdøde hadde barn
  • Minstearv fastsatt til 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden
  • Halvparten av formuen dersom nærmeste slekt er foreldre eller søsken.
• Samboer:
  
  • Minstearv på 4 ganger grunnbeløpet.
  • Særregler for samboere med barn.

• Livsarvinger
  
  • Arver hele formuen dersom avdøde ikke etterlater seg samboer, ektefelle eller har opprettet testament.
  • Pliktdelsarven utgjør 2/3 av formuen, men kan i testament begrenses til 15 ganger grunnbeløpet til hver livsarving.

Når arvelovens regler styrer fordelingen av den formuen som etterlates kan ulike problemstillinger oppstå. I noen tilfeller ønsker ingen arvinger å overta virksomheten, eller det kan være at arvinger som ønsker å overta ikke har mulighet til å løse ut øvrige arvinger. I disse tilfellene vil salg av virksomheten ofte bli resultatet.

Skattemessige konsekvenser ved overføring av virksomhet

Overføring av virksomhet vil kunne ha skattemessige konsekvenser både for giver og mottaker. Sørg derfor alltid for å avklare hvilke skattemessige konsekvenser de ulike alternativene vil medføre før overføring gjennomføres.

Viktige momenter er:

• Viktigheten av å avklare skattemessige konsekvenser av de planlagte disposisjoner før man gjennomfører et generasjonsskifte.
• Muligheter for å tilpasse seg regelverket – bør virksomheten omstruktureres før gjennomføring av et generasjonsskifte?
• Skattemessige konsekvenser for senior – utløser de planlagte disposisjonene en skattekostnad?
• Skattemessige konsekvenser for junior – hvilke skattemessige verdier må junior overta? Muligheter for oppskriving?

Å gjennomføre et generasjonsskifte kan være krevende, det kan utfordre familiære relasjoner. Langvarig usikkerhet vil også kunne ha påvirkning på ansatte og den daglige driften i virksomheten. En åpen prosess med god dialog underveis kan derfor lønne seg.