Fremtidsfullmakt og teknologiske hjelpemidler – viktig med tydelige avklaringer

Å opprette fremtidsfullmakt gir deg mulighet til å beholde kontroll over viktige funksjoner, selv om demens aller annen alvorlig sykdom gjør at du vil trenge hjelp fra andre i fremtiden. Fremtidsfullmakten er et alternativ til vergemål, og lar deg selv bestemme hvem som skal ivareta dine interesser når du ikke lenger er i stand til det på egenhånd.

Økonomi og personlige forhold

Fremtidsfullmakten skal tilpasses din situasjon, og det skal tas hensyn til det som er viktig for deg. Mange har som regel spørsmål og ønsker knyttet til fremtidige økonomiske disposisjoner, som for eksempel gjeldsforhold, kjøp og salg av verdipapirer og eiendom, drift av næringsvirksomhet og håndtering av bankkonti. De økonomiske forholdene er naturlig nok viktige å ta med i fremtidsfullmakten, men en god fullmakt bør også inneholde bestemmelser om personlige forhold. Dersom den ikke inkluderer nærmere bestemmelser om dette, kan det i ytterste konsekvens likevel bli vurdert som nødvendig å opprette vergemål.

Personlige forhold omfatter i utgangspunkt alle former for representasjon og ivaretakelse rent økonomiske forhold. Beslutning om hvem man ønsker å oppnevne som sin nærmeste pårørende, hvem som skal ha rett til å rette søknader og klager overfor NAV, kommunen, spesialisthelsetjenesten er typiske eksempler.

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Vi anbefaler også at fremtidsfullmakten har med hvordan fullmaktsgiver stiller seg til bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, for eksempel i form av en GPS-klokke eller trygghetsalarm. Dette er viktige hjelpemidler for personen selv, helsepersonell og for pårørende. Det kan bidra til at pasienten blir boende hjemme lenger, og samtidig få oppleve større frihet i hverdagen.

Kommunene signaliserer at de ønsker å benytte slike løsninger i langt større utrekning enn det som er tilfellet i dag. Dette blir ekstra vanskelig når det ikke er avklart hvordan pasienten stiller seg til slik bruk mens vedkommende fortsatt er i stand til å avgjøre dette selv. Når det skal avgjøres om varslings- og lokaliseringsteknologi skal benyttes, når pasienten ikke er i stand til å gi sitt samtykke, er helsepersonell forpliktet til å vurdere om det er sannsynlig at pasienten «ville ha gitt tillatelse» til bruken, samt innhente informasjon om hva pasienten selv «ville ha ønsket». Dette er beskrevet i pasient- og brukerrettighetsloven.

Dersom fremtidsfullmakten sier noe tydelig om dette, vil den være et viktig verktøy. Da kan bruk av GPS og andre hjelpemidler skje på en lovlig og trygg måte, også etter at personen selv ikke lenger kan gi sitt samtykke.

‍