
En forholdsvis fersk rettsavgjørelse avklarer et kritisk punkt i selskapsretten: Hvis du ikke er registrert i selskapets aksjeeierbok, har du i lovens forstand ingen organisatoriske rettigheter, selv om selskapets ledelse har full oversikt over at du eier aksjene. Advokat og partner Bjarte Aambø forklarer hvorfor formalia trumfer virkelighet, og hva du må gjøre for å sikre dine verdier.

Mange anser aksjeeierboken som et rent praktisk register, men en rettskraftig kjennelse fra Frostating lagmannsrett slår fast at den er det avgjørende rettslige utgangspunktet for utøvelse av aksjeeierrettigheter. Saken ble anket til Høyesterett, som forkastet anken, noe som betyr at denne strenge linjen nå er å anse som gjeldende rett.
Saken som trakk opp disse linjene utspilte seg i et familieaksjeselskap, der en mor overdrosin aksjepost på 80 % til sine fire barn via et gavebrev. Aksjene ble fordelt med 20 % på hver, slik at etter transaksjonen eide de tre døtrene 20 % hver og sønnen 40 % (han eide 20 % fra før). Sønnen, som representerte selskapet, sørget imidlertid ikke for at denne endringen ble innført i aksjeeierboken.
Fem år senere innkalte sønnen til en ekstraordinær generalforsamling. Siden kun de som sto oppført i aksjeeierboken ble innkalt, ble søstrene holdt helt utenfor. På møtet ble det gjennomført dramatiske vedtektsendringer:
Da søstrene gikk til søksmål for å kjenne vedtaket ugyldig, krevde selskapet saken avvist fordi den lovpålagte tremånedersfristen for å reise søksmål var utløpt.
Det store spørsmålet for domstolene var om søstrene i det hele tatt kunne regnes som «aksjeeiere» i aksjelovens forstand når de manglet registrering i aksjeeierboken.
Søstrene argumenterte sterkt med at broren, i egenskap av daglig leder og styremedlem, hadde positiv kunnskap om gavebrevet og de reelle eierforholdene. De mente at hans kunnskap måtte likestilles med at ervervet var meldt og godtgjort overfor selskapet.
Lagmannsretten og Høyesterett valgte imidlertid å se helt bort fra dette og la til grunn en streng, formell tolkning av aksjeloven § 4-2:
Kjennelsen illustrerer en hard realitet i aksjeselskapets rettsverden. Aksjeeierboken fungerer som et ufravikelig rettslig kontrollpunkt. Den som ikke følger opp registreringsplikten sin, risikerer å tape både kontrollen over aksjene og sine rettsmidler.

En av de mest kritiske konsekvensene av denne rettsregelen gjelder søksmålsfristen. Aksjeloven setter en frist på tre måneder for å gå til søksmål mot ugyldige generalforsamlingsvedtak.
Retten slo fast at unntakene fra søksmålsfristen i asl. § 5-23 (2) nr 2 ikke kommer til anvendelse, idet søstrene i dette tilfellet ikke var å anse som «aksjeeier» i bestemmelsens forstand, idet de ikke var registrert som aksjeeiere da møtet fant sted. Dermed ble saken endelig avvist, og de urimelige vedtektsendringene ble stående som gyldige.
For å forhindre at rettigheter og verdier går tapt i forbindelse med overdragelse av aksjer, spesielt i mindre eller familieeid selskaper hvor man gjerne lener seg på muntlige avtaler, bør styre, aksjonærer og rådgivere iaktta følgende:

Fyll ut skjemaet, så finner vi den rette advokaten som kan hjelpe deg. Du kan også ta direkte kontakt med en av våre advokater.