Fra utenforskap til verdiskaping: Hvorfor inkludering bør inn i rapporteringen

Øystein «Pølsa» Pettersen og Team Pølsa har vist oss kraften i å se mennesket bak rollen. Dette kom også tydelig frem på seminaret vi nylig holdt i samarbeid med Sparebanken Norge og KIN – Kvinner i Næringslivet, som hadde tittelen «Hva kan næringslivet lære av Team Pølsa?».

Nesten 200 personer deltok på Høstlunsjen i Ålesund, som vi arrangerte i samarbeid med Sparebanken Norge og KIN – Kvinner i Næringslivet. Øystein "Pølsa" Pettersen ga oss sin tanker og erfaringer med utgangspunkt i tv-serien «Team Pølsa» – men også som tidligere toppidrettsutøver. Hvor han først og fremst utfordret næringslivet selv til å reflektere over læringen som kan hentes ut. I en påfølgende konkretisering av status og mulige tiltak fra Nav, og sofaprat med representanter som har lykkes med ulike tiltak, fikk vi gode innspill og inspirasjon.

For næringslivet handler dette både om kultur og ansvar – og om å dokumentere hvordan vi faktisk bidrar til inkludering.

• Les også "Inkludering og tilrettelegging i arbeidslivet: Arbeidsgivers plikter og muligheter"

Utenforskap og mulighet

Ifølge tall fra Navs, som ble publisert i starten av august 2025, står over 700 000 personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeid eller utdanning. Mange av disse på grunn av fysiske eller psykiske forhold. Dette er en stor samfunnsutfordring – men også en mulighet for bedrifter som trenger arbeidskraft. NAVs bedriftsundersøkelse viser at norske virksomheter mangler nærmere 39 000 personer for å dekke behovet i arbeidslivet.

Å satse på inkludering handler derfor ikke bare om å ta samfunnsansvar, men om å møte reelle kompetansebehov og styrke egen attraktivitet som arbeidsgiver.

Rapporteringskravene skjerpes

Regnskapsloven pålegger virksomheter å rapportere om arbeidsmiljø, sykefravær og ulykker. For selskaper med over 50 ansatte gjelder i tillegg aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

For større foretak skjerpes kravene ytterligere. Gjennom bærekraftsrapportering må virksomhetene redegjøre for samfunnsansvar, og kommende regler om såkalt «dobbel vesentlighet» innebærer at rapporteringen skal vise både hvordan ytre forhold påvirker bedriften – og hvordan bedriften selv påvirker mennesker og miljø.

Fra generelle formuleringer til konkrete tiltak

Mange virksomheter leverer fortsatt rapporter med generelle formuleringer. De som klarer å dokumentere konkrete tiltak og resultater innenfor inkludering, vil derimot oppnå merverdi og legitimitet. Eksempler kan være tiltak for å redusere sykefravær, partnerskap med NAV om inkluderingsprosjekter eller bruk av ordninger som Individuell jobbstøtte (IPS). Forskning viser at IPS dobler sannsynligheten for at personer med psykiske utfordringer kommer i jobb.

Kostnader og gevinster

Samfunnsøkonomisk er kostnaden ved utenforskap anslått til 194 milliarder kroner årlig, hovedsakelig som følge av offentlige utgifter til stønader for personer som står utenfor arbeidslivet.

For næringslivet kan investering i inkludering gi gevinster på flere plan: Tilgang på kompetanse, styrket arbeidsmiljø og et bedre omdømme.

Når Pettersen snakker om verdien av ulikhet og lagånd, er det nettopp dette perspektivet de løfter frem: Vi har mye å vinne på å gi flere en reell mulighet.

Inkludering som strategi

Bedrifter som løfter frem sitt arbeid med inkludering i rapporteringen, viser mer enn lovens minimumskrav. De viser at verdiene faktisk er integrert i virksomheten. Dette kan være avgjørende både for rekruttering, investorer og samarbeidspartnere som i økende grad vektlegger bærekraft og samfunnsansvar.

Rapporteringskravene setter rammene. Tiltakene viser verdiene. Når næringslivet tar inkludering inn i rapporteringen og kan dokumentere resultater, styrker de ikke bare sin posisjon i markedet – de bidrar også til å redusere utenforskap og skape varig verdiskaping.