Endringer i reglene om fri rettshjelp

Fri rettshjelp er en ordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke har økonomi til å dekke slike utgifter selv. Dette gjelder kun for utvalgte typer saker, som er regnet for å være av stor personlig og velferdsmessig betydning.

Fri rettshjelp kan enten gis som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og bistand uten for domstolene, mens fri sakførsel er bistand under domstolsbehandling.

• Du kan lese mer om hvilke saker du kan få fritt rettsråd og fri sakførsel på nettsidene til Sivilrettsforvaltningen.

For noen sakstyper gjelder det bestemte inntekts- og formuesgrenser som må være oppfylt før man har kan få innvilget fri rettshjelp. Dette kalles gjerne økonomisk behovsprøvd rettshjelp. 15. oktober kommer det endringer i rettshjelpsloven, som vil medføre en ny beregningsmodell for økonomisk behovsprøvde rettshjelp og endrede egenandelskrav.

Ny beregningsmodell

Endringene i rettshjelpsloven innebærer at fri rettshjelp i de fleste sakstyper bare gis dersom du har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdenes grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp er per i dag kr 130 160. Reglene gjelder kun de sakstypene hvor det skal skje en økonomisk behovsprøving.

Etter de nye reglene gjelder det visse unntak for hva som inngår i nettoformuen. Blant annet skal verdien av, og gjeld knyttet til primærbolig og driftsmidler ikke lenger inngå i beregningen av nettoformuen. Unntaket er der primærboligen har en netto markedsverdi som per i dag overstiger rundt ti millioner kroner. Midler som står på en BSU-konto skal heller ikke tas inn i beregningen.

De nye reglene innebærer også at det skal gis et fradrag for søkere med forsørgeransvar for barn under 18 år. Fradraget er 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med ett barn, 0,65 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med to barn, og 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med tre eller flere barn. Dersom søkeren er gift eller lever sammen med andre med felles økonomi, gjøres det bare et felles fradrag

For enslige beregnes betalingsevnen slik: Bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet i folketrygden.

For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi beregnes betalingsevnen slik: Bruttoinntektene og halvparten av nettoformuene legges sammen før det deles på grunnbeløpet i folketrygden. Søkerens betalingsevne utgjør da 0,6 ganger den samlede betalingsevnen.

Den nye beregningsmodellen innebærer at det ikke lenger er mulig å gi dispensasjon fra de økonomiske vilkårene. Dette skyldes at flere nå blir omfattet av rettshjelpsordningen, slik at behovet for dispensasjon blir redusert.

Fastsetting av egenandel

Endringsloven innebærer også at egenandelsordningen fornyes. Egenandelen skal fortsatt bare betales dersom fri rettshjelp innvilges etter økonomisk behovsprøving. Personer med en betalingsevne som er lavere enn én ganger folketrygdens grunnbeløp er unntatt fra egenandelskravet.  

Den nye ordningen har møtt kritikk fra Advokatforeningens generalsekretær Merethe Smith. Hun mener den kan innebære en skjult økonomisk risiko, og i verste fall kan skape en gjeldsfelle. Du kan lese mer om dette  på Advokatforeningens nettsider.

I forbindelse med at endringene trer i kraft er det utviklet en digital løsning for de som skal søke rettshjelp.