Publisert: Jun 18, 2024
Denne artikkelen gjelder:

Strengere krav til arbeidsgivere fra 1. juli: Dette må du vite om arbeidsavtaler

1. juli ble det nye krav til arbeidsavtaler. Lovendringen gjennomfører et EU-direktiv (arbeidsvilkårsdirektivet) i norsk rett, og skal forbedre arbeidstakers rettigheter gjennom tydeligere rammer og forutsigbarhet i arbeidsforholdet. Hva innebærer dette for deg som arbeidstaker? Og hva må du som arbeidsgiver gjøre for å oppfylle de nye kravene?

De nye kravene til arbeidsavtaler skal styrke rettighetene til arbeidstakere gjennom tydeligere rammer og forutsigbarhet.

Målet er at de nye kravene til arbeidsavtaler skal bidra til økt grad av åpenhet og forutsigbarhet i arbeidsforhold, færre konflikter og misforståelser – og til å skape et mer harmonisk arbeidsmiljø.

Arbeidsgivere blir nå pålagt å ta inn flere og mer detaljerte opplysninger i arbeidsavtalen. Dette betyr at arbeidstaker har rett til mer informasjon om egne arbeidsvilkår:

  • Arbeidssted: Hvis arbeidet ikke har et fast arbeidssted, må det opplyses om at arbeidstakeren enten arbeider på forskjellige steder, eller fritt kan bestemme sitt arbeidssted.
  • Prøvetid: Den øvre grensen for prøvetid med varighet på seks måneder gjelder fortsatt.  Endringen fra 1. juli betyr at prøvetiden i midlertidige ansettelsesforhold ikke kan være lenger enn halvparten av ansettelsestiden.
  • Betalt fravær: Arbeidsavtalen må gi opplysningen om hvilket fravær som betales av arbeidsgiver.
  • Lønn og utbetalingsdetaljer: Informasjon om lønnsnivå, eventuelle tillegg og utbetalingsdetaljer må spesifiseres spesielt.  
  • Arbeidstid: Ved variasjon i arbeidstider, må avtalen spesifisere klarere den daglige og ukentlige arbeidstiden.
  • Vaktendringer: Avtalen skal opplyse om ordninger for vaktendringer og arbeid som går utover fastsatt arbeidstid og plan.
  • Tilbud om kompetanseutvikling: Arbeidstaker har rett til opplysninger om den eventuelle kompetanseutviklingen som arbeidsgiver tilbyr i avtalen. Dette kravet kan oppfylles ved en gjengivelse av omfanget av opplæringen, samt arbeidsplassens generelle kompetanseutviklingspolitikk.
  • Ytelser som arbeidstakere er omfattet av: Arbeidsavtalen skal oppgi hvilke ytelser til sosial trygghet som arbeidsgiver helt eller delvis dekker. Dette kan være forsikringsordninger, sykelønn, pensjonsordninger med videre.
  • Oppsigelser: Avtalen skal inneholde bedre informasjon om opphør av arbeidsforholdet. Dette innebærer hvordan arbeidstaker skal gå frem for å avslutte arbeidsforholdet, oppsigelsesfrister for både arbeidsgiver og arbeidstaker, samt retten til å kreve skriftlig begrunnelse ved oppsigelse.
Rett til forutsigbarhet

Endringene gir arbeidstakere rett til større forutsigbarhet i arbeidsforholdet, spesielt med hensyn til arbeidstid. Dette betyr at:

  • Arbeidsgivere må gi arbeidstakere forhåndsvarsel om endringer i arbeidstid.
  • For arbeidstakere med varierende arbeidstider, må det fastsettes en referanseperiode som gir arbeidstakeren mulighet til å beregne når det er arbeidstid.
Økt fleksibilitet

Ansatte får større fleksibilitet når det gjelder arbeidssted og arbeidstid. Dette innbefatter:

  • Mulighet for hjemmekontor eller fleksibel arbeidstid når det er praktisk mulig og ikke til hinder for virksomhetens behov.
Klargjøring av rettigheter ved midlertidige ansettelser

Reglene rundt midlertidige ansettelser er også blitt tydeligere, med krav om:

  • Begrunnelse for midlertidige ansettelser må spesifiseres i avtalen.
  • Informasjon om forventet varighet og eventuelle forlengelser.
Når må arbeidsavtalen være klar?

For arbeidsforhold som varer over en måned, var det tidligere krav om at arbeidsavtalen skulle være klar og signert senest en måned etter arbeidets oppstart. Dette kravet er nå endret til at arbeidsavtalen skal være klar senest etter en uke.

Hva så med arbeidsavtaler inngått før 1. juli 2024? Arbeidsgiver må ikke oppdatere alle eksisterende arbeidsavtaler, men dersom arbeidstaker ber om det, skal en arbeidsavtale som tilfredsstiller de nye kravene være klar senest innen to måneder.

No items found.
Ofte stilte spørsmål om dette temaet:
Arbeidsrett for arbeidsgivere
Kan vi holdes ansvarlig for ansattes handlinger?

Ja, etter straffeloven kan virksomheter bli straffet for ansattes handlinger, selv uten at ledelsen visste om det – særlig hvis det skyldes mangelfull kontroll eller rutiner.

Arbeidsrett for arbeidsgivere
Hva skjer hvis bedriften får et forelegg eller blir etterforsket?

Bedriften kan bli ilagt foretaksstraff. Dette kan innebære bøter eller andre reaksjoner. Det er viktig å samarbeide med myndighetene og søke juridisk hjelp tidlig.

Arbeidsrett for arbeidsgivere
Hva gjør jeg hvis noen i bedriften er mistenkt for økonomisk kriminalitet?

Du bør varsle internt til ledelse eller styre, og vurdere ekstern bistand. Det kan være aktuelt å kontakte advokat og politiet for å sikre bevis og håndtere risiko.

Relevante artikler:

Siste artikler:

Kontakt oss
- vi hjelper deg

Fyll ut skjemaet, så finner vi den rette advokaten som kan hjelpe deg. Du kan også ta direkte kontakt med en av våre advokater.

Fyll ut skjemaet
Takk! Din henvendelse er mottatt, du mottar straks en bekreftelse på e-post.
Ånei, her skjedde det noe teknisk krøll! Prøv igjen eller kontakt oss på en annen måte.