Lovendringer fra årsskiftet: Hva må du vite?

Ny lov om Foretaksregisteret og Enhetsregisteret

Fra 1. januar trer ny lov om Foretaksregisteret og ny lov om Enhetsregisteret i kraft. Lovene skal legge til rette for økt digitalisering, bedre datakvalitet og forenklede registreringsprosesser for næringslivet, frivilligheten og offentlig sektor. Et sentralt formål er å styrke tilliten til registrene og redusere risikoen for økonomisk kriminalitet.

En viktig nyhet er at når det registreres endringer i styret eller daglig leder, skal registerføreren straks sende melding til den som ikke lenger er registrert i rollen. Dette er et tiltak for å motvirke selskapskapring, og skal gjøre det lettere å oppdage og stanse urettmessige endringer. Bestemmelsen trer i kraft når Brønnøysundregistrene har etablert nødvendige rutiner for slik varsling.

Endringer i arbeidsmiljøregelverket

Fra årsskiftet trer også endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 i kraft. Denne tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Endringene innebærer ingen nye materielle plikter, men gir klarere føringer for hvordan virksomheter skal forebygge psykososiale belastninger. Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale faktorene er forsvarlige. Lovendringen inkluderer en ikke-uttømmende liste over slike faktorer som uklare eller motstridende krav, emosjonelle belastninger, tidspress og mangel på støtte.

Lovendringen er ment å gjøre det enklere for arbeidsgivere å forstå hva som kreves. Arbeidsgivere bør gjennomgås sine rutiner, risikovurderinger og tiltak innen HMS-arbeidet. Et godt psykososialt arbeidsmiljø er ikke bare et lovkrav, men også en investering i trivsel, produktivitet og lavere sykefravær.

Avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser under 72 år

Fra 1. januar avvikles muligheten til å fastsette bedriftsinterne aldersgrenser under 72 år etter arbeidsmiljøloven § 15-13 a tredje ledd. Dette innebærer at bedrifter som i dag har en bedriftsintern aldersgrense på 70 år, ikke lenger kan opprettholde denne etter 31. desember 2025. Arbeidstakere som fyller 70 år 1. januar 2026 eller senere, får aldersgrensen hevet til 72 år. Tariffavtaler med lavere aldersgrense enn 72 år kan videreføres inntil de utløper, men ikke lenger enn tre år etter lovendringen.

Det vil fortsatt være adgang til å fastsette en lavere aldersgrense av hensyn til helse og sikkerhet, men dette unntaket skal brukes restriktivt og kan ikke benyttes for å omgå regelen om avvikling av bedriftsinterne aldersgrenser.

Endringer i skattetrekk

Fra 1. januar 2026 avvikles ordningen med skattetrekkskonto som arbeidsgiver skal bruke ved innbetaling av ansattes forskuddstrekk og utleggstrekk. Det betyr konkret at arbeidsgiver ikke lenger skal overføre skattetrekket til en sperret konto i bank, men i stedet betale beløpet direkte til Skatteetaten i forbindelse med lønnsutbetalingen. Den tradisjonelle kontoen, og også muligheten til å stille bankgaranti som alternativ for skattetrekket, faller bort.

Endringen forenkler regelverket, men flytter også ansvaret tydeligere inn i lønnsprosessen. Skattetrekket blir ikke lenger et beløp som «står på konto», men en betaling som må håndteres korrekt og tidsmessig sammen med lønnskjøringen. For virksomhetene kan dette innebære behov for gjennomgang av lønnsrutiner og systemoppsett, for å sørge for at trekk og betaling skjer samtidig.

Ny innkrevingslov

En ny lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) trer i kraft 1. januar. Den nye loven samler reglene for statlig innkreving i ett helhetlig regelverk. Loven erstatter flere tidligere lover, og gir Skatteetaten et samlet ansvar for innkreving av statlige krav.

For næringslivet innebærer dette først og fremst mer standardiserte og digitale prosesser ved statlig innkreving. Målet er enklere saksflyt, mer ensartet behandling og tydeligere rammer – også når arbeidsgiver involveres. Samtidig skal rettssikkerheten for skyldnere bli styrket gjennom klarere regler og mer forutsigbare prosesser.