Statbudsjettet 2026: Sentrale skatte- og avgiftsmessige endringer

Regjeringen foreslår enkelte endringer i formuesskatten, samtidig som det foreslås å innføre muligheter for utsettelse av betaling av formuesskatt som gjelder virksomhetsformue. 

Videre ønsker regjeringen å ha fokus på tetting av såkalte skattehull og redusere muligheter for skatteplanlegging, både for bedrifter og privatpersoner. Regjeringen foreslår særlige endringer for eiendoms- og boligbyggebransjen, men varsler også at det vil komme andre endringer som reduserer muligheter for skatteplanlegging generelt. 

Merverdiavgiftsreglene for grensekryssende handel med tjenester foreslås endret slik at internasjonale foretak avgiftsmessig likestilles med nasjonale foretak. Videre foreslås det begrensninger i bedrifters rett til å tapsføre utgående merverdiavgift ved tap på krav.  

I forbindelse med regjeringens fremlegging ble det blant annet sagt:

«Regjeringens skatteløfte innebærer at de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter skal holdes på samme nivå som i dag, og at selskapsskattesatsen ikke skal økes. Opptrappingen av klimaavgiftene fortsetter, og regjeringen vil legge til rette for at klimaomstillingen blir rettferdig. Det betyr at økte klimaavgifter vil tilbakeføres til skattyterne gjennom brede lettelser i andre skatter og avgifter. På samme måte gir tetting av skattehull eller innstramminger i enkelte skatter og avgifter rom for å redusere andre skatter og avgifter innenfor skatteløftet.
…
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2026 er blant annet begrunnet i å forenkle og effektivisere skattesystemet, tette skattehull, og sikre at systemet er godt tilpasset endringer i annet regelverk og strukturelle endringer. Det vil komme både skattytere og skatteadministrasjon til gode, samtidig som skattegrunnlagene sikres.»

Noen av de mest sentrale skatte- og avgiftsmessige grepene i forslag til statsbudsjett for 2026 er:

Endringer i formuesskatten.
Regjeringen foreslår en økning av bunnfradraget i formuesskatten, fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner. For ektefeller vil samlet bunnfradrag bli 3,8 millioner kroner. Ifølge regjeringen kan dette forslaget ses i sammenheng med forslag om revisjonen av verdsettingsmodellen for boliger. Denne skal gi mer treffsikre, men noe høyere, beregnede markedsverdier av bolig i gjennomsnitt. Økt bunnfradrag er den beste måten å gi lettelser til den gruppen som får økte formuesverdier av bolig.

Samtidig foreslår også regjeringen en ny og varig ordning for utsettelse av betaling av formuesskatt på virksomhetsformue. Dette forslaget har som formål å avbøte likviditetsutfordringer ved betaling av formuesskatt. Skattyter kan kreve utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år, dersom formuesskatten overstiger 30 000 kroner. Forslaget retter seg mot eiere av virksomhetsformue. Dette omfatter formue bestående av børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak. Det stilles ikke krav om regnskapsmessig underskudd. For at ordningen skal treffe skattytere med reelle likviditetsproblemer, foreslår departementet at utsatt formuesskatt ilegges en rente på markedsvilkår.

‍Den såkalte «borettslagsmodellen» stenges.
‍Regjeringen foreslår å stenge for bruk av en etablert skatteplanleggingsmetode for å unngå gevinstbeskatning i eiendomssektoren; den såkalte borettslagsmodellen. Modellen åpner for at både tomt og bygninger kan bli unntatt fra gevinstbeskatning.

Borettslagsmodellen innebærer at skatt unngås gjennom transaksjoner i flere ledd. I transaksjonsrekken brukes fritaksmetoden og skattefri omorganisering. Modellen brukes både for å unngå gevinstbeskatning ved salg av eldre og etablert boligmasse, samt å unngå beskatning av tomt ved boligutvikling.

Regjeringen foreslår at det ikke lenger skal være adgang til skattefri innfusjonering av et aksjeselskap i borettslag. Slik innfusjonering er et sentralt ledd i borettslagsmodellen. Tiltaket vil stenge for at modellen brukes for å unngå skatt på gevinster.

Skatteetaten har avgitt flere bindende forhåndsuttalelser hvor den konkluderer med at modellen ikke rammes av den skatterettslige omgåelsesregelen. Likevel ønsker regjeringen nå å stenge for bruk av borettslagsmodellen og mener at modellen utgjør et «skattehull» som innebærer en uthuling av skattegrunnlaget og svekker tilliten til skattesystemet.

‍Endring i merverdiavgiftsreglene for grensekryssende handel med tjenester.
‍For regjeringen er det ønskelig at merverdiavgiftsreglene ved internasjonal handel skal virke nøytralt mellom virksomheter som konkurrerer i det norske markedet. Dagens regler sikrer ikke denne nøytraliteten, og ifølge regjeringen er det derfor et behov for å endre merverdiavgiftsreglene for næringsdrivendes kjøp og bruk av fjernleverbare tjenester.

Regjeringen foreslår å utvide avgiftsplikten for fjernleverbare tjenester som er til bruk i merverdiavgiftsområdet (Norge).

‍Endring i merverdiavgiftsreglene for tap på krav.
‍Regjeringen foreslår å endre reglene for tapsføring av merverdiavgift som er beregnet på omsetning til nærstående selskap.

Retten til å tapsføre utgående merverdiavgift er begrenset til tap på kundefordring. Retten til tapsføring av merverdiavgift omfatter ikke forhold som må anses å utgjøre et lån- eller kapitalinnskudd. Mellom nærstående parter er det særlig risiko for at det som reelt sett er et lån eller et kapitalinnskudd, blir gitt i form av kreditt på merverdiavgiftspliktige leveranser. På denne måten har det likevel vært mulig å oppnå tapsfradrag.

Regjeringen foreslår at retten til å tapsføre merverdiavgift faller bort etter 24 måneder, dersom merverdiavgiften knytter seg til en fordring på et nærstående selskap. Bakgrunnen er, ifølge regjeringen, å begrense behovet for vurderinger av hva som er det reelle rettsforholdet mellom nærstående.

‍Skattemessig innbetalt kapital i aksjeselskaper.
‍Regjeringen varsler at det fra 2027 vil komme endringer i reglene rundt skattemessig innbetalt kapital i aksjeselskaper. Dette skyldes at dagens regler lenge har vært kritisert som nærmest umulige å praktisere, og forenklinger har vært etterspurt av både skattyterne og Skatteetaten. Dagens regler gir dessuten rom for uønskede tilpasninger.

Regjeringen sender den 15. oktober to likestilte løsningsforslag på høring. Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi. Det andre løsningsforslaget innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen. For å gi en viss grad av forutsigbarhet for næringslivet, foreslås det at endringene først gis virkning fra 1. januar 2027.

Borettslagsmodellen

Marit Moe Rasmussen mener at regjeringens forslag om å «stenge» den såkalte borettlagsmodellen kan gi store utslag for en boligbyggebransje i tøffe tider: 

– Regjeringens forslag medfører at det blir mindre rom for skatteplanlegging ved salg av boliger, og i forbindelse med boligutvikling. Essensen i borettslagsmodellen er at tomt og eventuelt bygningsmasse overføres til et borettslag ved bruk av fritaksmetoden og ulovfestede regler om skattefri omorganisering, slik at verdistigning på eiendelene ikke blir skattlagt. Verdistigningen blir heller ikke skattlagt hos andelseierne, sier hun.

Regjeringen mener at store skattebesparelser kan oppnås ved bruk av borettslagsmodellen. Den foreslåtte endringen antas å øke provenyet fra selskapsskatten med 900 millioner kroner årlig på sikt. Da forslaget får virkning kun for deler av 2026, tar det nok noen år før disse skatteinntektene vises for fullt. 

Endringen foreslås innført allerede fra 15. oktober 2025, men hvor allerede igangsatte prosjekter skjermes. Endringen vil ikke få virkning for prosjekter hvor det foreligger rammetillatelse, eller igangsettingstillatelse per 15. oktober 2025.