Nye krav, klarere rammer og større forventninger ved etablering av datasenter i Norge

Norge har de siste årene opplevd en eksplosiv vekst i etableringen av datasenter. Dette har vært en ønsket utvikling fra statens side. Datasenterindustrien skaper nye arbeidsplasser og økt verdiskaping, og er derfor interessant i seg selv. Antallet registrerte datasentre har økt fra 18 i 2020 til rundt 79 per november 2025. Bare i august 2025 ble 15 nye datasentre etablert.

Den raske veksten skyldes at samfunnet blir mer digitalt. Vi trenger stadig flere digitale tjenester, og politikerne ønsker å bygge en sterk digital grunnmur for landet. Datasenterbransjen har derfor blitt strategisk viktig – ikke bare for bedrifter, men også for det offentlige og for beredskapen.

Samtidig som datasenterindustrien gir Norge store fordeler ved å styrke vår digitale konkurransekraft, er dette en krevende næring som krever store mengder strøm, avansert infrastruktur og spesialisert arbeidskraft. Den er med andre ord en positiv ressurs, men langt fra en gratis gevinst.

Klassifisert som industri i byggesaker

Det har vært en ulik praktisering i kommune-Norge når det kommer til etablering av datasenter. Forståelsen av hvilket arealformål som er egnet, har ikke vært entydig.

En gjennomgang av de eldre byggesakene knyttet til etablering av datasentre viser likevel at både bransjen og kommunene i stor grad har vurdert datasenter som «industri».

I praksis betyr dette at datasentre har blitt godkjent på lik linje med tradisjonelle industribygg, med de samme kravene til arealbruk, infrastruktur og lokal tilrettelegging.

Datasenter ble «annen næring» – ikke industri

I en tolkningsuttalelse fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) i november 2022 skrev departementet at datasentre ikke skal regnes som «industri» etter plan- og bygningsloven, siden de ikke produserer varer. I stedet presiserte KDD at datasenter skulle reguleres som «annen næring». Uttalelsen førte til at etablering av datasenter i industriområder ble avhengig av dispensasjon eller omregulering, noe som møtte kritikk.

For å gi kommunene tydeligere rammer, kom KDD i april 2023 med en veileder. Den understreker at datasentre må avklares i kommuneplanens arealdel, og at arealer skal settes av til næring. Veilederen peker også på viktige hensyn som må avklares for etablering: tilgang til kraft og infrastruktur, samt mulige konflikter med jordvern, miljø og samfunnsinteresser.

Lagmannsretten fikk siste ord

I juni 2024 tok Oslo tingrett avgjørelse i en sak om datasenter. Saken gjaldt spørsmål om vedtak om stansing av datasenter var ugyldig. Oslo tingrett konkluderte med at Statsforvalteren hadde tolket arealformålet «industri» feil da de stanset et datasenter, og slo fast at vedtaket var ugyldig. Statsforvalteren hadde basert sitt vedtak på veilederen til KDD fra 2023. Oslo tingrett mente at industri ikke bare handler om produksjon av fysiske varer, og at datasentre som produserer digitale tjenester kunne passe like godt i området.

Staten anket, og Borgarting lagmannsrett kom i april 2025 til motsatt konklusjon: Statsforvalteren hadde tolket begrepet «industri» korrekt, og vedtaket om stans ble stående. Lagmannsretten la vekt på behovet for presise definisjoner og mente at en snevrere forståelse av industri vill gi større klarhet og forutsigbarhet.

Lagmannsrettens avgjørelse ble forsøkt anket, men Høyesterett avviste anken i september 2025.

Etter dette har vi en rettstilstand der Borgarting lagmannsrett er enig med Staten i at datasentervirksomhet ikke er omfattet av arealbruksformålet «industri». Dette gir kommuner hjemmel til å avslå søknader om etablering av datasenter på tomter som er satt av til industri.

Datasenter som eget arealformål

I den nye kart- og planforskriften fra juli 2025 er datasenter nå angitt som et eget arealformål som kan angis i reguleringsplaner under bebyggelse og anlegg, sidestilt med næringsbebyggelse og industri. Dette gir kommunene klarere hjemmel til å styre hvor datasentre kan etableres.

Kommuner som ønsker slike etableringer, må oppdatere sine planer aktivt. Det er ikke tilstrekkelig at kommuneplanens arealdel eller en reguleringsplan åpner for næringsbebyggelse generelt. Datasenter må være eksplisitt angitt som reguleringsformål for å unngå dispensasjonsbehandlinger.

Plan- og bygningsrettslige rammer

Utbyggere møter nå et mer presist plansystem. Staten har slått fast at datasentre har særskilte behov: Stabil strøm, kraftig digital infrastruktur, god logistikk og vurdering av beredskap og samfunnsinteresser. Kommunene må derfor vurdere blant annet kapasitet i strømnettet, arealkonflikter og klimaeffekter når de reviderer planene. For utbyggere betyr dette at dokumentasjonen må være tydelig fra start. Prosjekter som ikke passer inn i gjeldende reguleringsplan, vil kunne få et svakt utgangspunkt.

Praktiske og økonomiske hensyn ved etablering

Datasentre er kapitalkrevende og avhengige av kraft. Manglende kapasitet eller lav prioritet i nettplanlegging kan forsinke prosjekter i flere år. Tidlig dialog med kommune og nettselskap er derfor avgjørende. I tillegg må utviklere ta høyde for avkjøling, vannkapasitet, fiberinfrastruktur og restvarmeutnyttelse. Kommunene vil gjerne også se på den lokale samfunnsnytten og mulige konflikter med bolig- eller friluftsinteresser.

Kommuner som lykkes med datasenteretablering får ofte betydelige inntekter, men må samtidig sikre at disse arealkrevende installasjonene ikke begrenser annen ønsket næringsutvikling. For utviklere betyr dette at samfunns- og næringsargumentene bør innlemmes i prosjektbeskrivelsen, ikke utformes i etterkant.

Sjekkliste for utbyggere og utviklere

Et sentralt spørsmål ved etablering av datasenter er hvilket reguleringsformål tomten har. Dersom den er satt av til «industri», må utbyggere regne med krav om regulering, planendring eller dispensasjonssøknad. Prosessen bør starte med tidlig involvering av kommunen, der behov for planendring, KU og dialog med regionale myndigheter avklares. Hvis tomten er satt av til «datasenter» eller «annen næring» vil det gi et enklere utgangspunkt.

Kraft og infrastruktur må dokumenteres nøye, inkludert tilgjengelig effekt, nettkapasitet, beredskapsløsninger og redundante fiberforbindelser.

Miljøhensyn er også viktige. Utbyggere bør vurdere løsninger for restvarme, inngrep i natur, CO₂-avtrykk og mulige krav som kommunen kan stille.

Til slutt er juridisk kvalitetssikring avgjørende. Det innebærer å holde seg oppdatert på statlige føringer som kan påvirke prosjektet.