Ny husleielov: Her er forslagene

– Mange leietakere savner trygghet og forutsigbarhet. Det ønsker vi å gjøre noe med. Å leie bolig skal være et godt og trygt alternativ til å eie, sa kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) i pressemeldingen fra regjeringen.

Styrke leietakernes rettigheter

Regjeringen har signalisert en del endringer de vil foreslå i husleieloven. Forslagene skal med i det endelige lovforslaget til Stortinget som departementet nå jobber med, og særlig seks forslag er fremmet for å styrke leietakernes rettigheter:

1. Minstetiden for tidsbestemte leiekontrakter skal økes fra tre til fem år. Samtidig vil unntaket som i dag gjelder for sokkelboliger videreføres, hvor kontrakten kan inngås for ett år.
2. Det blir bindende minstekrav til kvaliteten på leieboligen.
3. Det skal ikke være mulig å ta «som den er»-forbehold i leieavtalen.
4. Reklamasjonsfristen for mangler ved overtakelse forlenges.
5. Det skal ikke lenger være mulig å avtale bindingstid. Da kan leier si opp leieavtalen når som helst.
6. Loven skal bli lettere å forstå og følge. Dette gjør vi ved å dele loven i to - en for boligleie og en lov for lokalleie, og forenkle språket i loven.

Videre er det fremmet to forslag for å ivareta balansen mellom partene i leieforholdet, og dermed styrke utleiers rettigheter:

1. Utleier skal ha rett til å justere leien i løpende leieforhold til markedsleie hvert tredje år.
2. Unntaket for sokkelboliger blir videreført, hvor kontrakten kan inngås for ett år. Det er viktig for tryggheten til de som leier ut deler av egen bolig at de har dette unntaket.

De mange innspillene fra eiendomsbransjen førte til at Regjeringen la vekk tre av forslagene fra utvalget. Blant annet en rett til å forlenge visse typer tidsbestemte leieavtaler, og krav om avsetning av én prosent av leieinntektene til bomiljøtiltak og kompetansehevingstiltak.

Får vi den ønskede virkningen?

Regjeringens formål med lovendringene har vært å styrke leietakers rettigheter og sikre botrygghet på en god og samfunnstjenlig måte. De nye reglene vil imidlertid føre til mindre fleksibilitet for utleierne, samtidig som det vil kunne føre til økte kostnader i et allerede krevende marked. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om de nye reglene vil få den ønskede virkningen, eller om de vil føre til dyrere og færre utleieobjekter i markedet. Ved å øke minstetiden for husleiekontrakter fra tre til fem år, gis utleierne en grunn til å selge utleieboligen; noe som vil være svært uheldig i et marked som allerede har et stort behov for flere utleieboliger.

Alle utleiere vil være tjent med fornøyde leietakere, og partenes interesser vil ofte være de samme. En tydeliggjøring av leietakers rettigheter, og en lov som er lettere å forstå vil derfor være positivt.

Kanskje burde Regjeringen i tillegg se på muligheten for å gi insentiver for utleier til å beholde og vedlikeholde boligene – en vinn-vinn for alle parter.