Konkurranseklausuler i aksjonæravtaler og arbeidsavtaler

Er klausulen avtalt i et arbeidsforhold, kommer arbeidsmiljølovens strenge regler til anvendelse. Er den derimot knyttet til et aksjesalg eller en aksjonæravtale, gjelder avtalelovens mer fleksible regler.

Hva gjelder da i et tilfelle hvor personen både er ansatt og aksjonær? En kjennelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-2023-157019) gir viktige avklaringer.

Bakgrunnen for saken

En tidligere aksjonær og daglig leder solgte sine aksjer i selskapet, men fortsatte som ansatt og senere konsulent i flere år. Da han til slutt startet eget selskap i samme bransje, ble han møtt med en konkurranse- og kundeklausul fra aksjonær- og aksjesalgsavtalene.

Han anførte at klausulen egentlig var en del av hans ansettelsesforhold, og at arbeidsmiljølovens regler måtte gjelde. Dette ville bety at klausulen var ugyldig, fordi den gikk utover lovens tidsrammer.

Lagmannsretten kom imidlertid til at klausulen ikke var inngått som ledd i arbeidsforholdet hans, men som en del av aksjonær- og aksjesalgsavtalene. Det avgjørende var at klausulen hadde sin nærmeste tilknytning til aksjesalget, og at kjøperen hadde behov for å sikre verdien av investeringen.

Regler for konkurranseklausuler i arbeidsforhold

Arbeidsmiljøloven regulerer konkurranseklausuler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Her er reglene strenge:

• Klausulen kan maksimalt vare i 12 måneder etter fratreden.
• Arbeidstaker har krav på økonomisk kompensasjon.
• Kundeklausuler kan bare gjelde kunder den ansatte har hatt kontakt med de siste 12 månedene.

Disse reglene er ufravikelige. En klausul som bryter med lovens regler, kan ikke gjøres gjeldende etter sitt innhold.

Regler for konkurranseklausuler i aksjonæravtaler

Når klausulen er del av en aksjonæravtale eller en aksjesalgsavtale, har partene avtalefrihet. En viss begrensning følger likevel av avtaleloven, som bestemmer at klausulen ikke er bindende hvis den urimelig eller strekker seg lenger enn nødvendig.

• Klausuler kan ha en lengre varighet, i praksis ofte tre år.
• Det er ingen krav om kompensasjon.
• Klausulen vurderes konkret: Er den rimelig? Går den lenger enn nødvendig for å beskytte kjøperens investering?

I lagmannsrettens avgjørelse ble tre års varighet akseptert. Retten fant etter en samlet vurdering at konkurranse- og kundeklausulen hadde nærmere tilknytning til aksjesalget, enn til selgerens arbeidsforhold. I vurderingen la retten vekt på at aksjonær- og aksjekjøpsavtalen ikke var inngått mellom arbeidstakeren og arbeidsgiverselskapet, men mellom vedkommende som aksjonær og selskapet som ervervet arbeidsgiverselskapet. Det var heller ikke tidsnærhet mellom arbeidsavtalen og aksjonær- og aksjekjøpsavtalene. Kjøper hadde også betalt en betydelig sum for aksjene og kundebasen. Klausulen tok sikte på å sikre kjøpers interesser ved aksjekjøpet, ved å hindre at de tidligere aksjonærene opptrådte på en slik måte at aksjene mistet sin verdi.

Hva som skal til for at arbeidsmiljølovens regler for konkurranseklausuler i arbeidsforhold skal gis anvendelse på konkurranserestriksjoner inntatt i aksjonær- og aksjekjøpsavtaler er ikke tydelig avklart i norsk rett, selv om det er noen saker som vurderer temaet. Lagmannsrettens dom gir ytterligere veiledning for hvilke momenter som kan være relevante å vektlegge i vurderingen.

Artikkelserie

Dette er artikkel nummer fem, og siste artikkel, i en serie der vi ser på typiske situasjoner i et selskaps livssyklus, og ser nærmere for hvordan aksjonæravtalen bevisst kan benyttes i ulike tilfellene. Artikkelserien viser med tydelighet at aksjonæravtaler er et nyttig verktøy som kan benyttes til flere ulike formål.

Tidligere temaer:

• Aksjonæravtale som verktøy i forbindelse med tilrettelegging for salg.
• Aksjonæravtaler som verktøy for å styre innflytelse i selskapet.
• Aksjonæravtaler som verktøy i oppstartsbedrifter.  
• Aksjonæravtaler som verktøy ved gjennomføring av generasjonsskifte.