
Aksjonæravtale som verktøy i forbindelse med tilrettelegging for salg
Aksjonæravtaler er et nyttig verktøy for å regulere aksjonærenes rettigheter og forpliktelser i selskapet, herunder kontrollen i selskapet. En aksjonæravtale regulerer primært forholdet mellom aksjonærene, men kan også til dels ha innvirkning for styremedlemmer eller andre som ikke eier aksjer i selskapet.
Artikkelserie
Aksjeloven har ingen bestemmelser om aksjonæravtaler. Begrepet «aksjonæravtale» har i seg selv ingen rettslig betydning, men må behandles som enhver avtale i forhold til alminnelig kontraktsrett.
Aksjonæravtaler opprettes ofte for å regulere bestemte formål. Dette er artikkel nummer én i en serie der vi ser på typiske situasjoner i et selskaps livssyklus, og redegjør nærmere for hvordan aksjonæravtalen bevisst kan benyttes i disse tilfellene. Artikkelserien viser med tydelighet at aksjonæravtaler er et nyttig verktøy som kan benyttes til flere ulike formål.
Tilrettelegging for salg

En aksjonæravtale kan være et effektivt verktøy for å tilrettelegge for salg av et selskap ved å regulere forholdet mellom aksjonærene og sikre forutsigbarhet ved eierskifte. Slike former for exit-strategier i en aksjonæravtale beskriver, og regulerer, prosesser og rettigheter knyttet til salg eller annen form for overdragelse av aksjer.
Sentrale bestemmelser i en aksjonæravtale i forbindelse med tilrettelegging for salg vil mellom annet kunne være:
- Forkjøpsrett
- Medsalgsplikt (drag-along)
- Medsalgsrett (tag-along)
Slike bestemmelser klan gjøre det enklere å gjennomføre et salg av selskapet, enten salget skal omfatte hele selskapet eller kun enkelte aksjeposter. Ved å ha klare regler på plass reduseres risikoen for konflikter og uenighet. Dette vil igjen gjøre selskapet mer attraktivt for mulige kjøpere. Under redegjør vi kort for noen forhold som kan være aktuelt å regulere i en aksjonæravtale.
Forkjøpsrett
Etter aksjeloven (§ 4-19) vil øvrige aksjonærer ha forkjøpsrett til aksjer som overdras til ny eier dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. Forkjøpsretten må gjøres gjeldende innen to måneder etter at selskapet har fått melding om aksjeoverdragelsen.
I forbindelse med tilrettelegging for salg kan det være gunstig at man i en aksjonæravtale enes om at aksjonærene ikke skal kunne gjøre forkjøpsretten gjeldende, eller at forkjøpsretten avklares tidligere og med kortere frister enn aksjeloven legger opp til. Dersom aksjonærene ikke skal ha forkjøpsrett til aksjer som skifter eier vil det være fornuftig at også selskapets vedtekter inneholder en slik bestemmelse.
Medsalgsplikt (drag-along)
Dersom det inntas en bestemmelse om medsalgsplikt i aksjonæravtalen gir dette majoritetsaksjonærene, flertallet, rett til å pålegge minoritetsaksjonærene, mindretallet, å selge sine aksjer på samme vilkår, dersom en tredjepart ønsker å kjøpe hele selskapet eller en vesentlig eierandel. Det avtales ofte at medsalgsplikten utløses ved salg av et visst antall aksjer, for eksempel 50 prosent eller mer. Dette kan være avgjørende for å gjennomføre en transaksjon der kjøper ønsker full kontroll over selskapet, og det bidrar til å redusere risikoen for at et salg blokkeres av enkeltaksjonærer. Ved å sikre at alle aksjer kan overdras samlet, fremstår selskapet som mer attraktivt og salgbart for mulige kjøpere. En klar og balansert drag-along-klausul skaper dermed både forutsigbarhet og fleksibilitet i en exit-situasjon. Klausulen kan også innrettes for å opprettholde det innbyrdes eierforholdet i en aksjonærgruppe.
Medsalgsrett
Bestemmelse om medsalgsrett i en aksjonæravtale er en sikkerhetsventil for minoritetsaksjonærer og gir disse rett til å selge sine aksjer på samme vilkår som majoritetseierne, dersom disse ønsker å selge sine aksjer til en ekstern kjøper. Retten til å selge kan benyttes både ved helt og delvis nedsalg, slik at minoritetsaksjonærene kan ta del i en delrealisering av sin investering.
Også her kan man å avtale at retten til selv å selge først utløses ved salg av et visst antall aksjer. Minoritetsaksjonærer kan også gis rett til å selge alle sine aksjer dersom gjenværende post blir under et gitt nivå.
Dette skaper trygghet for minoritetene ved at de ikke blir sittende igjen med minoritetsposter i et selskap med ny eierstruktur og ukjente vilkår.
Andre forhold av betydning
En aksjonæravtale som utarbeides med sikte på å tilrettelegge for salg av selskapet bør inneholde bestemmelser som både beskytter aksjonærene og som gjør selskapet mer attraktivt for mulige kjøpere. I tillegg til slike exit klausuler som er gjennomgått over vil blant annet følgende forhold også være viktig å tenke gjennom i forkant av en salgsprosess:
- Avklar hva som er målet, eksempelvis strategisk salg eller industriell oppkjøper.
- Sett gjerne en tidshorisont eller milepæler som gjør prosessen forutsigbar.
- Unngå klausuler i aksjonæravtalen som gjør det tungvint å endre selskapsstrukturen.
- Tillat emisjoner og aksjeoverføringer som kan være nødvendig for å tilrettelegge for salg.
- Avklar rolle- og arbeidsfordeling i salgsprosessen, herunder eventuelle fullmakter.
- I aksjonæravtalen bør det avtales at aksjonærene er bundet av konfidensialitet og lojalitet så lenge de eier aksjer – og gjerne en periode etter et eventuelt salg, samt konkurranseklausuler
En gjennomtenkt aksjonæravtale er ikke bare et juridisk dokument, men også et strategisk verktøy som legger grunnlaget for en god prosess. Det er derfor viktig å investere tid i å få avtalen riktig, samt søke nødvendig bistand der det trengs.
Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon, råd og veiledning om aksjonæravtaler.
Kommende tema
Fremover vil vi publiserer flere artikler knyttet til temaet aksjonæravtaler. Temaene for de kommende artiklene er:
- Aksjonæravtaler for styring av innflytelse
- Aksjonæravtaler i oppstartsbedrifter
- Aksjonæravtaler som verktøy ved generasjonsskifter
- Aksjonæravtaler og konkurransebegrensning