Konflikt om barnefordeling – hva er alternativene?

Når det gjelder barn og foreldre er det en del forvirring omkring de ulike begrepene som knytter seg til foreldreansvar, samværsrett og bosted (fast bosted/delt bosted) for barnet. Mange tar kontakt i forbindelse med samlivsbrudd, og en gjennomgang av reglene på dette området. En del tror at foreldreansvar har noe med hvem barnet bor/skal bo hos etter samlivsbrudd. Det er ikke korrekt. Det som imidlertid er korrekt, er at man må ha foreldreansvar dersom barnet skal bo fast hos deg. Denne artikkelen skal kort gjøre rede for begrepene og reguleringen på dette området. Reglene finner man i barneloven, og det er barnets beste som skal være avgjørende ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast ved brudd.

1. Foreldreansvar – hva innebærer det?

Foreldreansvar gir foreldrene rett og plikt til å vise omsorg og til å ta avgjørelser for barnet i viktige personlige forhold. Dersom man har felles foreldreansvar skal foreldrene ta avgjørelsene sammen. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. 

Når man har felles foreldreansvar, må begge være enige i viktige beslutninger om barnet. Foreldreansvaret innebærer at man bestemmer navn til barnet, om barnet skal meldes inn i trossamfunn, spørsmål om helsehjelp etc. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, må for eksempel begge foreldrene samtykke til søknad om pass til barnet. Felles foreldreansvar innebærer også at begge må samtykke til at barnet skal flytte utenlands. Etter hvert som barnet blir i stand til å danne egne synspunkt, skal barnet høres før det tas stilling til avgjørelser om personlige forhold for barnet. Fra og med barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

1.1 Foreldreansvar når foreldrene er gifte

Foreldre som er gifte har felles foreldreansvar. Dersom foreldrene separerer eller skiller seg, kan de avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen eller at en av de skal ha det alene. Dersom man ikke gjør noe med dette ved brudd, har foreldrene fortsatt foreldreansvaret sammen.

1.2 Foreldreansvar når foreldrene ikke er gift

Alle barn som blir født fra 1. januar 2020 får i utgangspunktet foreldre med felles foreldreansvar, selv om foreldrene ikke er gift. Dersom foreldrene ikke bor sammen og moren ønsker foreldreansvaret alene, kan hun gi melding til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapet ble fastsatt. Det samme gjelder dersom faren ikke ønsker felles foreldreansvar. For barn som er født utenfor samliv før 1. januar 2020 har moren foreldreansvaret alene, med mindre foreldrene avtaler annet. Samboende foreldre har automatisk felles foreldreansvar for barn født etter 1. januar 2006.


2. Samlivsbrudd mellom foreldrene

2.1 Mekling

Dersom det blir et samlivsbrudd mellom foreldre, enten de er gift eller er samboere og har felles barn, vil det i en del tilfeller bli konflikt om hvor barnet/barna skal bo fast og samværsordning. Det kan også oppstå konflikt om foreldreansvaret. Ved samlivsbrudd skal både samboere og gifte som har felles barn møte til mekling før det reises sak. Formålet med en slik mekling er å få foreldrene til å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvaret, om hvor barnet skal bo fast, og om samvær. Det utstedes en meklingsattest når man har møtt til en times mekling hos en mekler. Dersom partene ikke blir enige, blir det oppfordret til mekling i inntil tre timer. Og man kan få ytterligere mekling i tre timer til. Det betyr at man kan få til sammen syv timer med mekling, hvorav den første er obligatorisk. Meklingsattesten man får utstedt er gyldig i seks måneder, dersom det blir rettslig konflikt mellom partene. 

Hvis begge foreldrene er enige om det, kan de be fylkesmannen fastsette en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted og at samvær skal kunne tvangsgjennomføres. Er foreldrene ikke enige, kan det reises sak for retten. 

For å reise sak må det i regelen foreligge gyldig meklingsattest. Ved vurderingen av hvor barnet skal bo fast og samværsordning, er det barnets beste som skal legges til grunn. Barnets beste tilsier i regelen at barnet bør bo hos den forelderen som barnet er mest knyttet til. Rettspraksis på området legger vekt på status quo, miljøskifte, hvem har barnet best samlet foreldrekontakt med, barnets behov, personlige egenskaper, barnets ønsker etc. Barnets mening skal tillegges stor vekt når barnet er fylt 12 år. Før den tid skal det legges vekt på barnets mening ut fra alder og modenhetsnivå. 

2.2 Fast bosted hos en av foreldrene og samvær med den andre ved brudd

Dersom barnet bor fast hos den ene forelderen, har den andre rett til samvær med barnet. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt. 

Dersom man ikke blir enige, skal retten avgjøre spørsmålet. I utgangspunktet skal retten treffe en avgjørelse som går på at barnet skal bo fast hos den ene. Retten kan imidlertid avgjøre at barnet skal bo fast hos begge, dersom det foreligger særlige grunner for det (såkalt delt fast bosted). Retten kan også bestemme at den ene forelderen ikke skal ha samværsrett dersom det ikke er til det beste for barnet. 

Bor barnet fast hos den ene, kan denne forelderen bestemme hvor i landet barnet skal bo, fritidsaktiviteter barnet skal gå på, om barnet skal være i barnehage, SFO o.l. Alle større avgjørelser om dagliglivet treffes av den forelderen barnet bor fast med. Men dersom man ønsker å flytte i Norge eller ut av landet, og det foreligger avtale/avgjørelse om samvær, skal den som vil flytte varsle den andre senest tre måneder før flytting. Er foreldrene ikke enige om flytting, må den av forelderen som vil flytte kreve mekling.

2.3 Delt fast bosted ved brudd

Dersom foreldrene ønsker det, kan barnet bo fast hos begge. Foreldrene kan selv bestemme hvilken fordelingsnøkkel de ønsker. De kan for eksempel bestemme at barnet skal bo 50/50, 60/40 etc. Hvis foreldrene har avtalt delt fast bosted, må de være enige om flytting innenlands, om barnet skal gå på barnehage, SFO, fritidsaktiviteter etc. Det betyr at dersom man har avtalt delt fast bosted, må avgjørelsene omkring barnet tas av begge foreldrene sammen. 

I Folkeregisteret kan imidlertid barnet bare være registrert på én adresse. En person kan ikke være folkeregistrert på to adresser. Men selve avtalen om delt fast bosted kan registreres i Folkeregisteret.

Dersom du ønsker bistand i denne type saker, er du velkommen til å ta kontakt med advokat Linda Bøyum-Folkeseth på epost lbf@ovgj.no eller på telefon 952 20 664.