Nye regler om bærekraftsrapportering: Er du, eller vil du bli omfattet?

Bærekraft er mer enn bare kildesortering og CO2-avtrykk. I tillegg til de tradisjonelle kategoriene innenfor klima og miljø, inkluderer også rapporteringen menneskerettigheter, dyrevelferd, samt tilgang på kapital og ressurser.

Formålet med rapporteringen er å gi bedre og mer åpen informasjon om bærekraft til investorer og samarbeidspartnere. Videre er dette også et arbeid i selskapets interesse, som kan verdifull innsikt i selskapet og bedre strategi og vekst.

Overordnet skal det rapporteres om strategi, virksomhetsstyring, målsettinger, tiltak og oppfølging

Hvem skal rapportere når?

Direktivet blir innført trinnvis fra og med regnskapsåret 2024 for følgende bedrifter:

Regnskapsåret 2024

• Børsnoterte foretak og bank, forsikring, kredittforetak med over 500 ansatte og som enten har en
  
• Omsetning over 580 MNOK, eller
• Balanse over 290 MNOK

Regnskapsåret 2025

• Store foretak og konsern som fyller minst to av tre følgende kriterier:
  
  • 250 ansatte
  • Omsetning over 580 MNOK,
  • Balanse over 290 MNOK

Regnskapsåret 2026

• Børsnoterte SMB-ere, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper som oppfyller minst to av tre kriterier
  
  • 10 ansatte
  • Omsetning over 10 MNOK,
  • Balanse over 5 MNOK

Terskelverdiene gjelder hele konsern og mange store foretak blir derfor omfattet allerede fra neste år og skal avlegge sin rapport sammen med årsregnskapet.

Hvordan jobbe frem rapporten?

Under utarbeidelsen av rapporten, skal det gjøres en såkalt dobbelt vesentlighetsanalyse – hvorav den ene delen angår påvirkningsvesentlighet og den andre finansiell vesentlighet.

Man skal under arbeidet av denne kartlegge hva som er virksomhetens største påvirkninger, risikoer og muligheter. Disse skal være fokusområende i virksomhetens videre arbeid som rapporten skal beskrive. Her kan man dra paralleller til aktsomhetsvurderingen i henhold til Åpenhetsloven. Til forskjell fra Åpenhetsloven skal kartleggingen ikke bare gjelde nedstrøms, altså leverandørkjeden, men også oppstrøms: Hvilken påvirkning bedriften har for konsumenter, nærmiljø og klima.

Videre skal risikoer og potensiale for finansielle effekter identifiseres og vurderes. Blant annet hvilke ressurser virksomheten er avhengig av, og hvordan tilgangen på disse vil være i et lengre tidsperspektiv. Hvordan bedriftens påvirkning vil forme omdømmet, og hvilke krav som vil bli stilt fra investorer, samarbeidspartnere og sluttbrukere, skal også vurderes. Dette arbeidet er særlig nyttig videre i strategiarbeidet.

Hvordan arbeidet skal utføres konkret, finnes det nærmere informasjon om i veiledere utgitt av EFRAG (rådgivende ekspertgruppe, underlagt EU-kommisjonen). Det er også flere standarder og opplysningskrav som gjelder de forskjellige bransjene.