Artikkelen er skrevet i samarbeid med advokat Fredric Holen Bjørdal.

• Her kan du lese dommen fra Høyesterett

Reglene i foreldelsesloven er at et krav, som for eksempel et erstatningskrav, foreldes tre år etter at skadelidte fikk «nødvendig kunnskap om skaden.» Dette innebærer at kravet faller bort dersom det ikke gjøres gjeldende innen denne treårs-fristen.

Reglene om foreldelse er godt kjent for alle advokater, men spørsmålet om når tidspunktet for «nødvendig kunnskap om skaden» inntreffer, er ikke alltid opplagt -og forvaltningssaker er et praktisk eksempel på dette.

Saken Høyesterett behandlet dreide seg om en skatteklage, der det ble fattet et feilaktig vedtak i Skatteetaten, som ble påklaget og endelig behandlet av Skatteklagenemnda to og et halvt år senere. Først to år etter nemndas vedtak tok saksøkerne ut stevning med krav om erstatning for det feilaktige skattevedtaket.

Høyesterett kom til at kravet var foreldet, og at utgangspunktet for fristen skal være det opprinnelige vedtaket, ikke datoen for klagenemndas vedtak.

Konsekvensen av denne avklaringen er at en klager som mener at han har fått et ugyldig vedtak mot seg i forvaltningen, risikerer at kravet foreldes før klagen er ferdig behandlet.

For å unngå foreldelse i slike saker, må en klager derfor gjøre ett av to grep: Enten be om en avtale om forlengelse av foreldelsesfristen, med hjemmel i foreldelsesloven § 28, eller avbryte foreldelse ved å ta ut søksmål. I slike saker kan søksmålet settes på vent med hjemmel i tvisteloven § 16-18 i påvente av at saken avgjøres i forvaltningen.