Testament? Trenger jeg å skrive det da?

Arveloven setter noen begrensninger på hva du kan bestemme over formuen din etter din død. Det vil si såkalte «dødsdisposisjoner». Når du lever derimot (livsdisposisjoner), kan du i hovedregelen gjøre hva du vil med formuen din. Du kan gi til hvem som helst – og så mye du vil. Dersom du ønsker at det du skal gi bort skal være et arveforskudd, til for eksempel ett av barna dine, er det svært viktig at det fremkommer i et gavebrev at det er ment som er arveforskudd når gaven gis. Hvis ikke, vil det ikke kunne gjøres til fradrag i arven på et senere tidspunkt. 

Hva kan jeg testamentere bort?

Dersom du har livsarvinger (barn, barnebarn etc.) har de rett på 2/3 av formuen, men ikke utover 15G. Det betyr at du står fritt til å testamentere bort 1/3 av formuen dersom du har livsarvinger. Hvis boet er ekstra stort vil du kunne testamentere bort mer enn 1/3.

Har du en ektefelle er det viktig å merke seg at den skal ha 1/4 av formuen, og minst 4G. Hvis du er samboer som har/har hatt eller venter barn med arvelater, har de rett til arv på 4G.  Denne arveretten går foran livsarvingenes pliktdelsarv (den delen av arven som arvelateren ikke kan ta fra arvingene i testament). Men denne kan begrenses i et testamente, dersom ektefelle/samboer er gjort kjent med innholdet.

Hvis du har en samboer, og har vært det i fem år, kan du bestemme i testament at denne skal ha 4G – uavhengig av livsarvingenes pliktdelsarv.

Kan jeg bestemme hvem som skal ha hvilke eiendeler i et testament?

Har du ønsker om hvem som skal ha de ulike eiendelene dine? Det kan du bestemme etter endringene i arveloven per 1. januar 2021. Det betyr at du for eksempel kan bestemme hvilke av barna som skal ha hytta etc. De er ikke pliktig å ta imot eiendelen, så de kan kreve å få det ut i kontanter istedenfor. Testator (den som har opprettet testamentet) kan imidlertid bestemme at du skal få pliktdelen i kontanter.

Kan jeg hindre at ektefelle/samboer til livsarvingen ikke får ta del i arven?

Det kan jo være at du ikke vil at barnet ditt sin ektefelle/samboer skal få «kloa» i arven din ved for eksempel et brudd. Da kan det være fornuftig å skrive testament om at livsarvingens (barnet ditt) arv skal være dennes særeie. Og du kan også bestemme at ditt barn skal kunne sitte i uskifte med dette særeiet.

Kan jeg skrive testamente selv? Og hva må jeg i så fall passe på?

Ja, selvsagt kan du skrive testamente selv. Men det er nok i veldig mange tilfeller fornuftig med advokatbistand. Presisjon i språket er viktig når du skriver testament. Man ønsker jo ikke at testamentet skal by på tolkningstvil. En advokat er ekstra trent gjennom utdannelse og erfaring i å vite hva som trengs av presisjon i språket. Jo mer komplisert innholdet i testamentet er, desto større grunn til hjelp. 

Det er også viktig å passe på at testamentet oppfyller formkravene: 

• Du må være 18 år
• Skriftlig og datert
• Det må fremgå at det er et testament
• Hvem som skal arve/eventuelt hva den enkelte skal arve må komme klart frem
• Må være gjort under fri vilje, og du må være ved dine «fulle fem»
• Undertegnet av deg, samt to vitner som er fylt 18 år
• Vitnene må undertegne og bekrefter med dette at dette er din frie vilje og at du er ved dine «fulle fem» (ikke krav om at de undertegner samtidig lenger, men er å foretrekke fortsatt). Vitnene eller nære slektninger av vitnene kan ikke være tilgodesett i testamentet.

Hvordan oppbevarer jeg testamentet?

Det er ikke noe krav om hvor et testament skal være oppbevart. Men det er viktig at det ikke kommer bort eller blir tilintetgjort. Det er derfor å anbefale at det oppbevares i tingretten. Tingretten sørger for at det blir brakt frem den dagen dødsfallet ditt blir registrert. Det koster kr 978. 

Kan jeg endre på testamentet?

Som hovedregel vil du kunne tilbakekalle eller endre testamentet. Hvis det foreligger flere testamenter, er det det nyeste som gjelder – forutsatt at det er gyldig. 

Skal du skrive testament? Eller har du spørsmål knyttet til testament eller arv? Ta gjerne kontakt med senioradvokat Linde Bøyum-Folkeseth. Har du spørsmål om generasjonsskifte, kan du ta kontakt med  Marit Moe Rasmussen.  Du kan også  ta direkte kontakt  med en av de andre, dyktige advokatene ved ett av våre kontor. 

Dette er artikkel nummer tre i en serie der vi tar opp en del sentrale temaer som er rettet mot deg som privatperson. 

I den første artikkelen ga Linda Bøyum-Folkeseth noen råd og hjelp til hva du kan gjøre når du skal klage på et vedtak fra det offentlige. I artikkel nummer to forklarte hun mer om hva det vil si å sitte i uskiftet bo.