Sliter du når du skal klage på et vedtak fra det offentlige?

De fleste av oss er i kontakt med det som er omtalt som «forvaltningen» opptil flere ganger i livet. Forvaltningen er alle organer for stat og kommune, unntatt Stortinget og domstolene. I en del tilfeller kan det være at du søker om noe konkret som byggetillatelse, skjenkebevilling, ytelser fra folketrygden eller lignende. Eller det kan være at du har fått et pålegg om å rive et bygg, rette opp en feil ved virksomheten etc.
I slike tilfeller vil det kunne være interessant å vite i hvilke situasjoner man kan klage på de beslutninger som tas, og når man ikke kan det.

Må være part eller ha klageinteresse

Skal du kunne ha klagerett på en avgjørelse fra forvaltningen er det alltid et utgangspunkt at det foreligger det som heter et enkeltvedtak, og at du enten er part i saken eller har rettslig interesse i saken. For at en avgjørelse fra forvaltningen skal anses som et enkeltvedtak må det rette seg mot en bestemt person eller bestemte personer, være bestemmende for rettigheter og plikter og det må være fattet under offentlig myndighetsutøvelse. Det betyr blant annet at du som regel ikke kan klage på avgjørelser der forvaltningen har benyttet seg av det som er avtalekompetansen sin – for eksempel vil du i hovedregelen ikke ha klagerett på privatrettslige avtaler kommunen inngår i kraft av sin eierrådighet, for eksempel leie, kjøp/salgsavtaler. Det må være avgjørelser der de har brukt sin myndighet nettopp i kraft av at de er myndighetsperson for å si det litt forenklet. Men forvaltningen plikter selvsagt som myndighetsorgan å følge forvaltningsrettslige prinsipper, for eksempel slik som likebehandling, saklighetskrav.

Mer vanlig å klage på tjenester 

Tidligere var det ikke klagerett på tjenester som ytelser fra skoleverket og i helseomsorgen – siden innvilgelse/avslag på slike tjenester ikke ble regnet som enkeltvedtak. I dag er tendensen derimot at flere og flere tjenesteytelser er omfattet av retten til å klage.

I tillegg må saken rette seg mot deg som person, bedriften din eller at du er berørt på en slik måte at saken gjelder deg direkte. Det vil si at du som hovedregel må være rettslig berørt av saken. Så rene ubehag knyttet til en avgjørelse, som støy eller lignende, vil i utgangspunktet ikke gi deg klagerett. Men det kan være regulert i spesiallovgivningen at du også i slike tilfeller skal kunne klage. Et godt eksempel på dette er plan- og bygningsloven, som gir naboer klagerett etter å ha reagert på et nabovarsel.

Hva skal klagen inneholde?  

Klagefristen på enkeltvedtak er som regel tre uker, og du skal sende den til dem som fattet vedtaket du fikk. Du behøver ikke å skrive mye i en klage. Det holder at du beskriver det du klager på, og hvilket resultat du ønsker – samt at du daterer og undertegner denne. 

Men: Det kan ofte være fornuftig å få juridisk bistand i en slik klagesak. En advokat vil ofte være bedre trent i å se hva som er relevant faktum, og hvilke rettslige regler som gjelder på området. Når det er sagt; det er grunn til å understreke at forvaltningen selv har en opplysningsplikt. Forvaltningen har plikt på seg til å veilede deg på en slik måte at du kan få frem dine synspunkter, hvilken dokumentasjon som trengs etc.

Klagebehandlingen 

Når klagen har ankommet de som traff vedtaket, skal de ta stilling til om klagen har noe for seg, og om de ønsker å endre det vedtaket som er gjort. Dersom de fortsatt er «enig med seg selv», forberedes saken til behandling i klageinstansen.

I de fleste forvaltningssaker har du kun én klagemulighet. Så dersom klageorganet heller ikke gir deg medhold, vil saken eventuelt måtte bringes inn for rettsapparatet eller Sivilombudet (sistnevnte treffer ikke avgjørelse i saken). Det som er viktig å merke seg er at klageinstansen som regel ikke kan gi deg et dårligere resultat enn det du fikk hos dem som behandlet saken i første omgang. Et eksempel kan være at du har søkt om å kunne bygge to etasjer på boligen, og at du ikke får innvilget det, men får innvilget å bygge én etasje. Da har du til dels fått innvilget dine ønsker, og klageinstansen kan ikke da komme til at du ikke får bygge på noen etasje.

Sagt på en annen måte: Klageinstansen kan ikke endre til ugunst. Det finnes selvsagt unntak i spesiallovgivningen for «endring til ugunst». Et eksempel kan være karaktervedtak på eksamen. Klageinstansen kan med andre ord enten gi deg avslag (opprettholde vedtaket som første organet kom til), endre vedtaket i tråd med det du ønsket, eller delvis det du ønsket. Videre kan klageinstansen, hvis de mener at saken var for dårlig opplyst eller bygde på feil rettslig grunnlag hos organet som traff vedtaket i første omgang, kunne oppheve vedtaket du har fått. Det vil si «nulle det ut», og så sende det tilbake slik at det første organet må se på saken på nytt. Det vedtaket som da blir besluttet vil du igjen kunne klage på.

Sliter du etter å ha fått avslag eller et vedtak fra forvaltningen som ikke har gått i din favør? Ta gjerne kontakt med en av våre kontor advokater. Klikk her, og finn frem temaet og advokaten som er aktuell for deg