Usikre tider for arbeidsgiver

Koronaviruset har fått fotfeste i Europa og i løpet av mars måned har man rukket å ikke bare se konturene av, men også konkrete eksempler på at vår økonomi vil bli påvirket. Aksjekursene påvirkes og Norges Bank signaliserer at renten i strid med tidligere signaler, vil settes ned.

Karantene – arbeidstaker holder seg hjemme

Bedrifter må forholde seg til spredningen av viruset også i et arbeidsrettslig perspektiv. Tidligere hvor smitten ikke var påvist i Europa i like stor grad ble dette løst ved at arbeidstakere som hadde vært på reise i smitteutsatte områder kunne bli pålagt å ikke komme på jobb før utløpet av en karanteneperiode. Dette er klart innenfor arbeidsgivers styringsrett. Å gi arbeidstakere en slik beskjed vil imidlertid ikke frita arbeidsgiver fra lønnsplikt, og sykefravær innen en toukersperiode vil ligge innenfor arbeidsgiverperioden for sykepenger.

Permittering

Det viser seg nå at slike preventive tiltak for å hindre smitte på arbeidsplassen ikke er tilstrekkelig i det man nå ser konturene av en langvarig og uforutsigbar økonomisk situasjon. Fram til utbredelsen av viruset avtar må man innenfor flere bransjer være forberedt på at redusert oppdragstilfang, driftsinnstillinger og redusert etterspørsel. Dette gjelder særlig reiselivsnæringen, men ut fra det plutselige og dramatiske fallet i oljepris må det anses som sannsynlig at også servicenæringen på dette området vil oppleve nedgang.

For å begrense det økonomiske tapet er det for arbeidsgivere avgjørende å tilpasse driften til etterspørselen. Når etterspørselen reduseres må driften, herunder bemanningen reduseres. Siden man nå står overfor det som sannsynligvis er en tidsbegrenset nedgangstid kan arbeidsgiver ha saklig grunn til å iverksette permitteringer. Ved permittering vil de ansatte etter utløpet av arbeidsgiverperioden motta dagpenger fra NAV. Arbeidsgiver kan da foreta midlertidig bemanningsreduksjon for å tilpasse driften den aktuelle situasjonen. Hensikten med dette er å gjøre virksomheten i stand til å holde ut gjennom den uavklarte fasen norsk økonomi går inn i.

Med virkning fra og med 2019 ble perioden med fritak for lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering redusert til 26 uker. Det vil si at arbeidsgiver etter 26 uker igjen må betale ordinær lønn. Dette kan fremtvinge en situasjon med oppsigelser på grunn av nedbemanning dersom situasjonen rundt viruset ikke er avklart. Hvorvidt regjeringen vil vurdere midlertidig utvidelse av perioden er per nå ikke avklart.

Ved beslutning om, og gjennomføring av permittering, må arbeidsgiver overholde både krav til saklighet hva gjelder omfang og utvelgelse, men også grunnleggende formkrav. Dersom disse ikke etterleves vil ikke permitteringen være gyldig.