Offentlige anskaffelser og god kaffe

Historiens enkle utgangspunkt er at Oslo kommune skulle kjøpe kaffe til sine ansatte. Til forskjell fra de ordinære private kaffekjøperne må Oslo kommune følge anskaffelsesregelverket når de skal foreta kaffekjøp av en viss størrelse. Kommunen utlyste derfor en konkurranse for leie av blant annet kaffemaskiner og kjøp av tilhørende kaffe. I konkurransegrunnlaget ble det stilt krav om levering av flere typer kaffe, herunder «en type espressobønner». Espressobønnene skulle være mørkbrent, og kunne være både av type arabica og robusta.  

Etter å ha smakt seg gjennom totalt fem tilbud ble en vinner kåret, og kontrakt ble inngått om levering av kaffemaskiner og kaffe. Vinneren tilbydde mørkbrente kaffebønner av typen arabica for espressobruk. Nummer to i konkurransen gjorde imidlertid anskrik, og anførte at vinneren bare hadde tilbudt «vanlige» mørkbrente arabicabønner og ikke espressobønner laget av arabica. Som følge av dette ble det fremmet krav om at vinneren skulle ha vært avvist fra konkurransen fordi konkurransens spilleregler ikke var fulgt, og at nummer to i konkurransen dermed skulle få erstatning. Partene ble ikke enige, og per i dag har saken vært behandlet både av Klagenemnda for offentlige anskaffelser, tingretten og nå nettopp lagmannsretten, som alle har måttet ta stilling til om det er forskjell på kaffebønner som kan brukes til espresso og espressobønner. Den foreløpige enden på visa er at lagmannsretten sa seg enig med klageren i at vinnertilbudet bare tilbudte kaffebønner, ikke espressobønner. Selv om de tilbudte kaffebønnene faktisk kunne brukes også til å lage espresso skulle derfor vinnertilbudet ha vært avvist.

Forhåpentligvis fikk Oslo kommune god kaffe, for den ser i alle fall ut til å bli dyr. Kommunen er i lagmannsretten dømt til å betale tre millioner kroner i erstatning for brudd på anskaffelsesregelverket.

Hva er så moralen i historien? Les alltid konkurransegrunnlaget nøye. Dette gjelder både de som skal kjøpe og de som skal selge kaffe.