Det er foreløpig uklart i hvilken grad et eventuelt nytt bygningsenergidirektiv vil bli innlemmet i norsk rett. Norge har gjort en rekke egne tiltak, blant annet de tilstramminger som har skjedd i teknisk forskrift. Forslagets reelle påvirkning på norsk byggebransje er dermed ikke gitt. Videre kan det tenkes at noen av punktene blir justert og at fristene forskyves.

Hva innebærer forslaget?

EU-kommisjonen foreslår å innføre tvungen rehabilitering av den 15 prosent dårligste bygningsmassen i hvert medlemsland. Dette innebærer tydeligere energiytelsessertifikater, og en utvidelse av plikten til å ha energiattest. Per i dag finnes det forskjellige energiklassifiseringssystemer, men innen 2025 skal alle sertifikater være basert på en harmonisert skala fra A til G.

Eksisterende bygg skal oppgraderes fra energiytelsessertifikatets klasse G til minst klasse F innen 2027, og klasse E innen 2030.

Alle nybygg skal bygges som nullutslippsbygg fra og med 2030. For offentlige bygg gjelder dette allerede fra 2027. Et nullutslippsbygg er foreslått definert til å være et bygg med svært høy energiytelse, hvor det gjenværende lave primærenergibehovet dekkes helt av fornybar energi produsert på bygget – fra lokale fornybarsamfunn eller med lokal energi fra et fjernvarme- og kjøleanlegg. Byggene kan benytte strøm fra nettet dersom det ikke er lokale fornybarsamfunn eller fjernvarmeanlegg tilgjengelig.

Videre er det foreslått at det opprettes nasjonale databaser som skal samle og presentere data om energiytelsen til enkeltbygg, samt den generelle tilstanden til bygningsmassen på nasjonalt nivå.

Hva er bakgrunnen for forslaget?

Eiendommer står for 40 prosent av energiforbruket i Norge og i Europa. Et av forslagets primære formål er å redusere klimagassutslippene fra EUs bygningsmasse, og på den måten bidra til å oppfylle EUs klimamål om minst 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2030 – samt klimanøytralitet i 2050.

Europa har i dag strømmangel, og etterspørselen på energi øker stadig. Europa trenger strømmen til å elektrifisere biler og maskiner – primært med tanke på industrien.

I Norge bruker vi ikke mye fossilt brensel til oppvarming, men vi har til gjengjeld høyt strømforbruk. Derfor er det også viktig at vi bidrar.

Hva innebærer forslaget for investorer og eiendomsutviklere?

Investorer og eiendomsutviklere bør tenke nøye gjennom kjøp av eksisterende bygninger og fremtidige prosjekteringer. Overordnet kan man si at boliger med TEK-10 vil være innenfor kravene en god stund, mens bygningsmasse fra 80-tallet må iverksette tiltak. I første omgang vil dette være å etterisolere og bytte vinduer. Det bør gjøres en konkret beregning av ved kjøp av eldre bygg. I denne beregningen bør det tas med at bankene tilbyr grønne lån med lavere rente til de beste energiklassene.

Av samme grunn bør man også gjøre nøye undersøkelser før man inngår langsiktige leiekontrakter. Det vil også bli stilt strengere krav i anbudsprosesser.

Allerede nå bør man skaffe seg gode samarbeidspartnere som kan levere konkurransedyktige solcellepaneler, varmepumper og miljøvennlige byggematerialer som holder på varmen. En bærekraftig profil vil uansett lønne seg i flere sammenhenger.

Vår oppfordring er å tenke langsiktig og søke råd før kontrakter inngås.