Bakgrunn

For ektefeller er rettigheter og plikter på det økonomiske området og det økonomiske oppgjøret ved separasjon/ skilsmisse regulert av ekteskapsloven. For samboere finnes det per i dag ingen slik lov. I dagens samfunn er det et stort omfang samboerskap og over halvparten av alle barn i Norge fødes inn i disse relasjonene. Samboerlovutvalget har med den bakgrunn funnet det nødvendig med en lovregulering som tar hensyn til likhetene og ulikhetene mellom ekteskap og samboerskap. Formålet er å gi samboere og familier beskyttelse og forutsigbarhet på det økonomiske området, både under samboerskapet og  ved et økonomisk oppgjør etter samboerskapet

Hvem omfattes av loven?

Samboerloven er foreslått å gjelde for to personer som bor sammen i et parforhold og som:

• enten har, har hatt eller venter barn sammen,
• eller har bodd sammen i minst tre år,
• eller aktivt avtaler at loven skal gjelde

Samboerlovutvalget leverte sitt forslag til Justis- og beredskapsdepartementet 23. mai 2025, «NOU 2025: 6 Samboerloven». Nå er lovforslaget sendt ut på høring, med frist for innspill 01. desember 2025.

Loven kan fravikes ved samboeravtale

Loven er foreslått fravikelig, som vil si at samboere kan avtale seg bort fra loven. Dette gjør at samboere fortsatt kan ta aktiv stilling til eget samliv og hvordan økonomien skal organiseres mellom dem, både under samlivet og ved et eventuelt oppgjør.

Det som imidlertid er nytt, er forslaget om at formkrav skal gjelde for at slike avtaler skal være gyldige. Blant annet må avtalen være skriftlig og bevitnes.

Under samlivet – økt økonomisk åpenhet og ansvar

De viktigste lovforslagene under samlivet kan oppsummeres slik:

Gjensidig forsørgelsesplikt: 
Dette innebærer at samboere har et felles ansvar for de utgifter og det arbeid som følger med i en felles hushold og andre felles behov, oppfostring av barna og den enkeltes særlige behov. Forsørgelsesplikten omfatter både tilskudd av penger, arbeid i hjemmet og andre bidrag.

Plikt til økonomisk åpenhet:
Det er foreslått at samboere skal ha en plikt til å gi hverandre de opplysninger som er nødvendige for å vurdere den enkeltes økonomiske stilling. På denne måten kan man få en riktig oversikt over den andre samboerens betalings- og andre forpliktelser. Hva som er nødvendig å få innsyn i vil variere, men som regel kan dette være eiendeler, formue, skatt og gjeldsansvar. Den ene samboeren kan kreve dette fra den andre samboeren, eller fra tredjeparter slik som skattemyndigheter, selskaper mv. Slike tredjeparter har vanligvis taushetsplikt, men etter loven vil retten til innsyn for samboeren gå foran.

Begrensninger i råderetten over felles bolig:
For felles bolig er det foreslått et krav om samtykke fra den andre samboeren for å kunne gjennomføre, salg, overdragelse, pantsetting mv. Samtykkekravet gjelder også for inngåelse av leie- og fremleieavtale eller oppsigelse av leieforhold. Så lenge boligen er partenes felles bolig, er dette foreslått å gjelde selv om den ene samboeren eier boligen fullt ut.

Presumpsjon for sameie:
Dersom samboerne har ervervet eiendeler til felles personlig bruk under samlivet, for eksempel felles bolig, skal det etter forslaget legges til grunn at samboerne eier eiendelen sammen og med en halvpart hver. Dette innebærer at det antas at slike eiendeler er i sameie, med mindre det er grunnlag for noe annet.

Per i dag har samboere ingen rettslig plikt til gjensidig forsørgelse eller til å gi hverandre opplysninger om økonomiske forhold. Det foreligger heller ingen begrensninger i en samboers råderett over egen bolig og innbo under samlivet, selv om boligen er i bruk som felles bolig. Forslaget om presumsjon for sameie utgjør en fullstendig endring av gjeldende rett. I dag er utgangspunktet at en eiendel er i den ene samboerens eie, og at det er den som krever sameie som må bevise at eiendelen faktisk er i sameie (for eksempel gjennom avtale eller bidrag til anskaffelsen).

Ved opphør av samlivet

Ved opphør av samboerskap, for eksempel ved fraflytting, inngåelse av ekteskap eller samboerens død, er det foreslått en rekke regler for når man har rett til deling, rett til å kreve vederlag og fremgangsmåten ved det økonomiske oppgjøret.

Rett til å kreve deling:
Etter forslaget skal samboere som har, har hatt eller venter barn ha rett til å kreve deling av eiendeler til felles personlig bruk. For samboere uten felles barn, må denne rettigheten inngå i avtale mellom samboerne. Forslaget sier noe om hvem som kan kreve deling, på hvilket tidspunkt og hva som skal inngå i delingen.  

Rett til å kreve vederlag:
Dersom den ene samboeren har fått tilfeldige og urimelige konsekvenser av samlivet, er det foreslått at den andre samboeren kan kreve økonomisk kompensasjon (vederlag). Dette kan for eksempel være aktuelt dersom den ene samboeren ved arbeid i hjemmet har bidratt til å øke verdien av den andre samboerens eiendel, og denne eiendelen ikke inngår i det som skal deles ved opphør av samboerskapet (eiendeler som ikke er til felles personlig bruk).

Retten til å overta eiendeler:
Når det skal skje et økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd, må det også finnes regler om hvem som har rett til å overta eiendeler. Utgangspunktet etter lovforslaget er at samboerne skal forsøke å bli enige om hvem som skal overta hva. Ved uenighet har den enkelte rett til å overta eiendeler som samboeren kan løse på odel, som den ene eier fullt ut eller i det vesentlige og felles bolig og innbo dersom særlige grunner tilsier at den ene skal overta. Dette forslaget må ikke forveksles med den økonomiske fordelingen. Dersom man har rett til å overta eiendeler etter loven, og eiendelens verdi overstiger det den enkelte har krav på, må det overskytende betales til den andre samboeren.

Per i dag foreligger det ingen regler om deling av samboernes formue ved samlivsbrudd. Ved opphør av samboerskap beholder den enkelte egne eiendeler og egen gjeld. Det skjer altså ingen verdioverføring mellom samboerne ved brudd. En samboer har i dag rett til å kreve vederlag etter ulovfestet rett, men terskelen er vurdert som såpass høy at det gir liten beskyttelse for den samboeren som er dårligere stilt økonomisk.

Hvordan skal vi forholde oss til lovforslaget?

Samboerloven foreslår en rekke regler som skal styrke de økonomiske rettighetene til samboere, både under samlivet og ved det økonomiske oppgjøret. Det er viktig å huske på at lovforslaget må gjennom høringsrunden, samt.  behandles i både departementet og på Stortinget før den eventuelt trer i kraft. Denne prosessen vil ta lang tid, og det er fortsatt viktig at samboere organiserer de økonomiske forholdene seg imellom aktivt og gjennom en samboeravtale.

For å sikre at samboeravtalen blir slik du ser for deg, er tydelig nok og tar høyde for fremtidige konsekvenser, anbefaler vi at du tar kontakt med en av våre advokater for bistand.