Advokat
Publisert 24. november 2020
Linda Bøyum-Folkeseth

Ny arvelov fra nyttår – hvilken betydning får det?

Ny arvelov trer i kraft fra 1. januar 2021. Den nye arveloven viderefører i stor grad reglene i den gamle loven. Mange av endringene er språklig og lovteknisk forenkling. Det er likevel en del som er nytt og som kan få betydning for den enkelte.

Nedenfor gis det en oversikt over de viktigste endringene i den nye arveloven. Loven gjelder for dødsfall som finner sted etter lovens ikrafttredelse. Arveoppgjør som pågår før den nye loven trer kraft vil sluttføres etter dagens regler.

jonas-jacobsson-0FRJ2SCuY4k-un.jpg

Livsarvingenes pliktdelsarv

Pliktdelsarven er den delen av arven som man ikke kan testamentere bort, men som er forbeholdt arvelaters livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn etc.). Den nye arveloven viderefører at 2/3 av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene. Det betyr at man fortsatt kan råde fritt over 1/3 i testament. I den gamle loven er det slik at pliktdelsarven aldri skal være større enn 1 million kroner til hvert av barna av arvelateren, og for fjernere livsarving er den satt til kr 200 000.

Etter den nye loven er pliktdelsarven begrenset til 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) (per i dag er G= 101 351 kr) til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Det vil si at hvert barn har rett til kr 1 520 265 dersom boet er spesielt stort. Er barnet død før arvelater, har barnets barn rett til 1 520 265 kroner til sammen. Beløpsgrensen vil stige i takt med at grunnbeløpet endrer seg. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år og blir fastsatt etter trygdeoppgjøret.

Større adgang til å bestemme over verdifulle gjenstander i testamentsform 

Det såkalte kvalitative pliktdelsvernet fjernes i ny lov. Etter den gamle kunne f.eks. foreldrene ikke testamentere bort en bolig til ett av barna dersom ikke verdien av boligen lå innenfor pliktdelsarven. Etter den nye loven kan arvelater i testament fastsette at arvingen skal arve eiendommen mot å betale tilbake til boet den overstigende verdien.

Endringer i reglene om arveforskudd 

Reglene om i hvilke tilfeller gaver skal avkortes (komme i fradrag) i senere arv blir endret. Etter den gamle loven er det to alternative vilkår for at det skal skje fradrag i arven for gaver som er mottatt fra arvelater mens vedkommende var i live. Enten må arvelater ha forutsatt det, eller det må godtgjøres at dette er i samsvar med arvelaters forutsetninger. Reglene etter den nye loven er mer forutsigbare. Etter den nye loven skal avkortning bare skje dersom det er satt som betingelse for gaven, med andre ord må gavemottaker få vite at avkortning skal skje når gaven blir ytt. Dersom man har gitt gave før den nye lovens ikrafttredelse og det ikke er satt slik betingelse, må man gjøre dette før den nye loven trer i kraft.

Uskifte – endringer i forhold til å gi bort fast eiendom 

Den nye arveloven viderefører at den gjenlevende rår over uskifteboet som en eier. Etter nåværende arvelov er det fullstendig forbud mot å gi bort fast eiendom når man sitter i uskiftebo. Forbudet er fjernet, men det er fortsatt ikke adgang til å gi bort gaver som står i misforhold til boet. Det betyr at reglen i det store og det hele er det samme som tidligere, med mindre det er et svært bemidlet bo.

Formkrav for testament 

Det er flere formkrav som må være oppfylt for at testament skal være gyldig. Etter den gamle loven skal bl.a. testator skrive under på testamentet eller vedkjenne seg underskriften mens to vitner er til stede samtidig. Etter den nye loven trenger ikke vitnene være til stede samtidig.

Må du skrive nytt testament eller vil gamle testamenter stå seg?

Når det gjelder testamenter og gyldigheten av disse, skal det avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Når det gjelder spørsmålet om en testamentarisk disposisjon ligger innenfor rammene av det arvelater kan rå over etter reglene om pliktdelsarv, vil de nye reglene i arvelov §§ 50-55 gjelde når arvelateren dør senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse.

Det betyr at dersom arvelater har opprettet et testament før den nye lovens ikrafttredelse, og det står der at hvert av barna skal ha 1 million kroner, og arvelater dør for eksempel fem år etter den nye loven trådte i kraft, vil ikke testamentet bli ugyldig. Testamentet vil da bli lest som om det sto at hver livsarving skal ha 15 G. Har arvelater derimot opprettet et testament før den nye loven trer i kraft, og arvelater dør innen ett år etter den nye lovens ikrafttredelse, gjelder reglene om pliktdelsarv i den gamle arveloven.

ovgj_portrett_molde_oddanders.jpg
Medforfatter: Odd Anders Bøyum-Folkeseth


Odd Anders Bøyum-Folkeseth