Skrevet av Finn Lervik
Partner / Advokat
Publisert 02. februar 2021
Finn Lervik

Kommunale svømmehaller har rett til momskompensasjon for publikumsbading

Finansdepartementet har i tolkningsuttalelse av 18. desember 2020 lagt til grunn at publikumsbading i kommunale svømmehaller ikke nødvendigvis er økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre.

Skatteetaten har før Finansdepartementets uttalelse lagt til grunn at kommuner ikke har rett til kompensasjon for merverdiavgift for den del av svømmehallen som brukes til publikumsbading. Begrunnelsen for avskjæringen av kompensasjonsretten var at kommunens tilbud om publikumsbading mot vederlag var en økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre. 

Etter lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner § 4 nr. 4 gis det ikke kompensasjon av merverdiavgift dersom kommunen driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget.

Skatteetatens syn fremgår av Merverdiavgiftshånboken 16. utgave 2020. Fra Merverdiavgiftshåndboken siteres:

Tilbud om adgang til svømmehall mot betaling vil etter sin art være økonomisk aktivitet i et marked, med en konkurranseflate ikke bare mot private svømmehaller, men også andre potensielle private kommersielle aktivitetstilbud som treningsstudio, andre treningstilbud, klatreparker med videre. Vi legger derfor fremdeles til grunn at et slikt tilbud rammes av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4, og uavhengig av om billettinntektene dekker kun en andel av kommunens totale kostnader.»

Basert å ovennevnte var Skatteetaten av den oppfatning at kommunen ikke kan kreve kompensasjon for den delen av svømmehallen som brukes til publikumssvømming.  

Finansdepartementet har i fortolkningsuttalelsen av 18. desember 2020 blant annet skrevet følgende:

«I de tilfellene hvor inntektene fra publikumsbading verken dekker byggekostnader eller drift, og svømmeanlegget også er finansiert med spillemidler og oppfyller vilkårene for slik tildeling, har det etter departementets syn derfor formodningen mot seg at det er tale om økonomisk aktivitet. Det vil også være relevant å se hen til hvor mye tid og ressurser ved svømmeanlegget som brukes til henholdsvis publikumsbading og definerte offentlige oppgaver, slik som svømmeopplæring i skolen og lignende.

Departementet mener det ikke er riktig å oppstille en fiksert brøk for vurderingen av hvor stor andel svømmeanleggene kan benyttes til publikumsbading og hvor stor del av driften som må dekkes av publikumsbetaling, for at kommunen skal anses å drive økonomisk aktivitet. Hvor det kommunale svømmeanlegget representerer et tilbud til kommunens innbyggere for å utnytte en restkapasitet i tid mot et begrenset vederlag, antar departementet at det som et utgangspunkt ikke vil foreligge økonomisk aktivitet.»

Konsekvensene av Finansdepartementets uttalelse er at kommunale svømmehaller som er under planlegging kan få bedre rammebetingelser, ettersom merverdiavgiften kan kreves kompensert. For anlegg som allerede er bygd og hvor kommunen ikke fått kompensasjon for merverdiavgiften knyttet til publikumsbadingen vil merverdiavgiften for de aller fleste anleggene være foreldet, da foreldelsesfristen for kompensasjon er meget kort. Merverdiavgiften på driftskostnadene kan imidlertid kreves kompensert fortløpende.  

Ettersom Finansdepartementet har valgt å ikke angi omfanget av restbruk i publikumsbading, anbefaler vi at kommunene innhenter en bindende forhåndsuttalelse fra skatteetaten. Dette for å få avklart om «restbruken»  er innenfor kompensasjonsretten.

Foto Norconsult AS.png
Foto Norconsult AS