Innleieforbudet: Overgangsperioden har utløpt

Det mye omtalte innleieforbudet trådte i kraft 1. april i år. Ved ikrafttredelsen ble det gitt overgangsregler for eksisterende innleieforhold til og med 1. juli. Etter denne datoen må virksomhetene forholde seg til de nye reglene. 

Nærmere om forbudet og unntakene.

Den viktigste endringen er at arbeidsgivere ikke lenger kan leie inn personell fra bemanningsforetak fordi arbeidet er av «midlertidig karakter». Det vil si når det foreligger et midlertidig arbeidskraftsbehov, slik som ved særlige sesongbehov og andre arbeidstopper.

Det er fortsatt adgang til innleie fra bemanningsforetak i vikariat. Videre vil det fortsatt være tillatt med innleie fra produksjonsbedrifter. Med produksjonsbedrift menes en virksomhet som ikke har til hensikt å drive utleie, men som primært leverer en vare eller tjeneste.

Videre vil det være mulig å inngå avtale med de tillitsvalgte om innleie fra bemanningsforetak, dersom virksomheten er bundet av en tariffavtale inngått med en fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvist loven. I praksis vil dette si de store som LO, YS og Akademikerne.

Samtidig med lovendringen ble det i forskrift gitt adgang til innleie av arbeidstaker med «spesialkompetanse». Innleie i helsesektoren skal også fremdeles være tillatt. 

Skille mellom innleie og tjeneste.

Ved vedtakelsen av innleieforbudet, ble også vurderingen av hvorvidt det foreligger innleie eller entreprise – avtale om levering av tjeneste – lovfestet. Tjenester er ikke omfattet av forbudet. 

Utgangspunktet i vurderingen er at dersom oppdragsgiver/innleier har ansvar for resultatet, vil det være å anse som innleie. Dersom utleier eller den utleide selv er ansvarlig for resultatet, vil utgangspunktet være at det er snakk om en tjeneste. Det kan likevel være snakk om et innleieforhold dersom det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

Leie inn, rammeavtale på tjenesten eller ansette?

Dersom man har et midlertidig behov hvor man kan leie inn fra produksjonsbedrift eller fra bemanningsforetak etter nærmere angitte regler, vil innleie fortsatt være mulig og et godt alternativ.

Kan oppdraget defineres som en tjeneste, vil behovet kunne dekkes av en enkelt kontrakt eller rammeavtale. 

I tilfeller hvor behovet er mer eller mindre vedvarende vil løsningen være å ansette, fast eller midlertidig. Vilkårene for midlertidig ansettelse har ofte vært gjenstand for debatt og endring. Utgangspunktet i norsk rett har lenge vært fast ansettelse. Midlertidig ansettelse er fortsatt tillatt dersom arbeidet er av midlertidig karakter. I dette ligger det at arbeidsgivers behov er tidsbegrenset. Dette tolkes strengt. Som eksempler nevner lovforarbeidene fullføring av et spesifikt bygg, utførelse av et bestemt utredningsarbeid, eller sterkt sesongpreget arbeid. Det vil være avgjørende for vurderingen om det finnes sysselsettingsmuligheter i virksomheten etter avtalens utløp.

Konsekvensene ved brudd

Ved brudd på reglene kan arbeidstakeren gå til sak og få dom på fast ansettelse. Fagforeningene er også gitt adgang til å ta ut søksmål med påstand om ulovlig innleie. 

Arbeidstilsynet vil antakelig ha økt fokus på overholdelse av innleie- og ansettelsesregelverket. Arbeidstilsynet har i den forbindelse myndighet til å gi pålegg og fatte enkeltvedtak som er nødvendig.

Virker innleieforbudet etter hensikten? 

Bakgrunnen for lovendringen var regjeringens mål om å sikre hele og faste stillinger som bygger opp under topartsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er lagt til grunn av faste ansettelser gir den enkelte arbeidstaker trygghet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig arbeidssituasjon og inntekt. Innleieforbudets hensikt er å bedre vilkårene for arbeidstakere og å få bukt med useriøse bemanningsbyråer.

Forbudet har ført til flere reaksjoner i næringslivet. Nylig skrev Bergensavisen (pluss-sak) at næringslivet i Rogaland, Vestlandet og Møre og Romsdal tror de nye reglene for innleie av arbeidskraft både vil gi færre faste ansatte og bremse det grønne skiftet.  Aftenposten har tidligere skrevet (pluss-sak) om 1200 fast ansatte som har ble sagt opp i byggebransjen som følge av innleieforbudet og at det er ventet flere oppsigelser i tiden fremover. Academic Work Norway AS og 29 andre bemanningsselskaper begjærte nylig midlertidig forføyning av innleieforbudet, men fikk ikke medhold.

Departementet har foreslått å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetakene parallelt med innleieforbudet. Etter vår mening vil en konsesjonsordning for bemanningsofretak sannsynligvis tjene formålene bedre. Inngangen i arbeidslivet er for mange via bemanningsbyråer og midlertidig ansettelse. Dette er også et godt virkemiddel for virksomheter til å prøve ut ansatte. Sammen med strengere krav til lønn og hyppigere kontroller fra Arbeidstilsynet, ville hensynet til arbeidsvilkår også vært ivaretatt i større grad.

Trenger du bistand til å vurder innleie, tjenesteforhold og midlertidig ansettelse? ØG har flere kompetente medarbeidere på arbeidsrett som kan hjelpe.