Hva er forskjellen mellom fremtidsfullmakt og testament?
Mange tror at fremtidsfullmakt og et testament er det samme. De antar derfor at dersom de har opprettet en fremtidsfullmakt, har de også regulert forholdet etter sin død. Det er ikke korrekt. Fremtidsfullmakt og testament er to forskjellige dokumenter, som det er viktig å ikke blande sammen. Her forklarer vi kort hva som er forskjellene. Vi vil også si noe om hva som er eventuelle likheter mellom disse dokumentene.
Artikkelen er skrevet i samarbeid med Linda Bøyum-Folkeseth og Odd Anders Bøyum-Folkeseth
Mange tror at fremtidsfullmakt og et testament er det samme. De antar derfor at dersom de har opprettet en fremtidsfullmakt, har de også regulert forholdet etter sin død. Det er ikke korrekt. Fremtidsfullmakt og testament er to forskjellige dokumenter, som det er viktig å ikke blande sammen. Her forklaret vi kort hva som er forskjellene. Vi vil også si noe om hva som er eventuelle likheter mellom disse dokumentene.
Kort fortalt regulerer fremtidsfullmakt forhold mens du lever. Testament regulerer forhold etter at du er død.
Hva er fremtidsfullmakt?
Ved en fremtidsfullmakt kan du gi en eller flere personer mulighet til å disponere på dine vegne når du selv har kommet i en helsemessig forfatning der di ikke kan representere deg selv. Den handler med andre ord om at noen skal kunne gjøre disposisjoner på dine vegne mens du er i live, men har kommet i en helsetilstand som gjør at du ikke lenger kan ivareta egne interesser. En slik fullmakt må gjøres mens du fortsatt er frisk nok til å ivareta deg selv.
Det er lovregulert hva en slik fremtidsfullmakt skal kunne inneholde. Det følger av vergemålslovens kapittel 10 hva som kan reguleres i en slik fullmakt, når den trer i kraft, formkrav etc. Vilkårene som fremgår av loven må være oppfylt for at den skal være gyldig som en fremtidsfullmakt. Blant annet stilles det krav om at fremtidsfullmakten må være skriftlig og underskrevet av to vitner.
Fremtidsfullmakten kan regulere både økonomiske og personlige forhold. Du bestemmer selv hva fullmektigen skal kunne bistå deg med og hvordan. Men det er viktig å ha i bakhodet at dersom du lager den generell – for eksempel at den som er fullmektig får fulle økonomiske og juridiske rettigheter – vil det i prinsippet omfatte alle økonomiske og juridiske disposisjoner. Her er det også viktig å merke seg at hvis fullmakten skal innebære å kunne selge fast eiendom, bør dette spesifikt nevnes.
Det er viktig at det kommer frem at den trer i kraft fra det tidspunktet du på grunn av sinnslidelse, som demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta dine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Det typiske er da at det innhentes legeerklæring som bekrefter at du er i en slik tilstand.
Mange ønsker at den skal stadfestes av statsforvalteren. Enkelte instanser krever at den må være stadfestet for at den skal kunne brukes. For eksempel krever Kartverket dette, og dermed må du ha stadfestelse for at fullmektigen skal kunne selge fast eiendom. Når statsforvalteren stadfester fullmakten, utsteder de en attest som viser at den er gyldig.
Hva er et testament?
Et testament er et dokument som gir uttrykk for din siste vilje – det vil si hva som skal skje med din formue etter du har gått bort. Dersom disposisjonen ikke har en realitet for deg mens du lever, så må det altså gjøres i testaments form. Etter din død, står du ikke helt fritt til å bestemme hva som skal skje med din formue, i alle fall ikke hvis du har ektefelle og/eller livsarvinger. Her skal en del av arven tilfalle disse.
Forholdet mellom fremtidsfullmakt og testament
Nå ser dere at det er vesentlige forskjeller mellom de to dokumentene. Fremtidsfullmakten regulerer disposisjoner i live, og da kan du i prinsippet bestemme hva som helst knyttet til hva som skal gjøres med formuen din. Dette er såkalte livsdisposisjoner.
Dødsdisposisjoner må derimot gjøres i testamentsform. Med dødsdisposisjoner menes alle avtaler/gaver som først er ment å oppfylles etter din død. Når det gjelder dødsdisposisjoner setter arveloven noen begrensninger for din rett til å bestemme fritt over formuen hvis du har livsarvinger og/eller ektefelle.
Dersom du går bort og ikke har skrevet et testament, vil reglene i arveloven komme inn og bestemme fordelingen. Dersom du ikke lengre er i stand til å ivareta dine egne interesser, og du ikke har opprettet fremtidsfullmakt, er det vergemålsloven bestemmelser knyttet til alminnelig vergemål som blir avgjørende.
Testamenter kan man oppbevare i tingretten. Mens for fremtidsfullmakter finnes ingen oppbevaringsløsning per i dag. For fremtidsfullmakter er du derfor avhengig av å ha informert de rundt deg om at det er opprettet en slik fullmakt. Det kan også være hensiktsmessig å gi dine nærmeste en kopi av fullmakten.
Fremtidsfullmakt og testament har noen likheter, og det er blant annet at formkravene er så og si like. Dersom formkravene ikke er fulgt, vil de ikke være gyldige. Eneste forskjellen i formkravene, er at vitnene må være til stede samtidig ved fremtidsfullmakt, men ikke ved testamentarisk disposisjon. Dette er antagelig en lovgiverglipp – at man ikke endret kravene i vergemålsloven da arveloven ble endret.
En annen likhet er at begge deler regulerer hva som skal skje med formuen din.
Det kan være fornuftig å opprette begge dokumentene samtidig, slik at de får en logisk sammenheng, Eksempelvis dersom det står i fremtidsfullmakten at hytta skal selges når du kommer på institusjon, og det står i testamentet at hytta skal arves av for eksempel av NN, vil dette ha en logisk brist, som gjør at testamentets ønske ikke kan oppfylles.