Hva betyr det å sitte i et uskiftet bo? Og er det noen begrensninger knyttet til det?

Først av alt: Hva er «uskifte»? 

Uskifte betyr at arveoppgjøret helt eller delvis utsettes etter at første ektefelle/samboer er død. Altså at du som gjenlevende overtar ektefellens/samboerens nettoformue. Dersom du er den som lever lengst og sitter i uskifte, har du i utgangspunktet full disposisjonsrett i live over det avdøde etterlater seg.

Hvem har rett til å sitte i uskifte? 

Forutsetningen for å kunne sitte i uskifte, etter arveloven, er noe forskjellig om du er ektefelle eller samboer. Som samboer har du kun rett til å sitte i uskifte dersom dere har, har hatt eller venter barn sammen. Retten til uskifte innebære at du da råder over felles bolig og innbo. Du kan eventuelt også sitte i uskifte med bil og fritidsbolig, dersom disse har tjent til felles personlig bruk.

Retten til uskifte kan begrenses i et testament, hvis du har fått kunnskap om testamentet før samboerens død. For samboere må en utvidet rett til å sitte i uskifte utover de eiendeler som følger av loven bestemmes i et testament.

Den lengstlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo med felleseiemidler etter arveloven. Dersom en ektefelle skal kunne sitte i uskiftebo med særeie, må dette være bestemt gjennom ektepakt. Retten til uskifte kan begrenses ved å benytte seg av testament, men ektefellen må ha fått kunnskap om dette.

Uavhengig av om du er samboer eller ektefelle, må du ha samtykke fra avdødes særkullsbarn for å kunne sitte i uskifte. Et slikt samtykke kan imidlertid gis på forhånd i en egen erklæring.

Hva kan du gjøre når du sitter i uskiftebo? 

Når du sitter i uskiftebo kan du i hovedregelen disponere over hele boet. Det vil si at du kan selge, pantsette, leie ut fast eiendom, bestemme om noen skal kunne bruke hytta og lignende. Din disposisjonsrett kan imidlertid begrenses i lov, testament eller avtale.

Hvilke begrensninger gjelder i din disposisjonsrett av uskifteboet? Som nevnt er det noen begrensninger som følger av arveloven. Etter den gamle arveloven kunne man ikke gi bort fast eiendom når man satt i uskiftebo. Dette var et absolutt forbud. Etter endringene som trådte i kraft 1. januar 2021 kan man gi bort fast eiendom og andre eiendeler, eventuelt foreta gavesalg, uten samtykke fra arvingene – forutsatt at det «ikke står i misforhold til boets nettoverdi». Det vil si at dersom boet er relativt stort, vil du for eksempel kunne gi bort hytta uten at arvingene kan si noe på det.

Med gaver mener man en vederlagsfri formuesforskyvning i gavehensikt. Hvis du gir bort noe helt vederlagsfritt – uten noen form for betaling eller annen kompensasjon – er det en gave. Dersom du for eksempel selger en bolig under markedspris, blir det regnet som et gavesalg. Underprisen betyr da et gaveelement, og gaveelementet må vurderes om verdien/summen står i misforhold til den totale nettoformuen i boet. Tidvis kan det være vanskelig å slå fast om det er et gaveelement eller ikke – for eksempel dersom du selger boligen under markedspris mot at du får stell/pleie, bruksrett eller lignende til boligen. Er det da en gave eller er det fullt vederlag? Hvis det blir vurdert som fullt vederlag er det ingen begrensninger for deg. Men hvis det har et gaveelement i seg,  må det vurderes om denne  representerer en «tapping» av boet på en slik måte at det er et misforhold mellom gavens størrelse og nettoverdien i boet.

Dersom gaveelementet innebærer at du reduserer uskifteboets nettoverdi med mellom 10 og 30 prosent på gavetidspunktet, vil arvingene kreve å få det gjort om. Det vil si å få det tilbakeført til boet. Hvis du gir flere gaver til samme person, men at de hver for seg ligger på godt under 10 prosent av nettoverdien av uskifteboet, vil man i visse tilfeller likevel kunne få disposisjonene tilbakeført til boet. Dette gjelder hvis verdiene av gavene totalt sett ligger et sted mellom 10 og 30 prosent av totalverdien til boet, gavene er gitt i en kort periode og det fremstår som en tapping av uskifteboet. 

Forutsetningen for at arvingene kan få en gavedisposisjon annullert, er at de har reist søksmål innen ett år etter at de fikk kjennskap til gaveoverføringen. Dersom resultatet av en gaveoverføring som står i misforhold til formuen i uskifteboet ikke skal annullert, må gavemottaker bevise at de var i god tro.

Arvereglene kan for de fleste virke vanskelige, og det er mange forhold å ta hensyn til. Trenger du hjelp i forbindelse med arvereglene? For eksempel hjelp til testament? Ta gjerne kontakt med senioradvokat Linde Bøyum-Folkeseth, eller en av de andre andre dyktige advokatene ved ett av våre kontor.

Dette er artikkel nummer to i en serie der vi tar opp en del sentrale temaer som er rettet mot deg som privatperson. 

I forrige artikkel ga Linda Bøyum-Folkeseth noen råd og hjelp til hva du kan gjøre når du skal klage på et vedtak fra det offentlige. 

I neste artikkel vil hun gi noen nyttige tips du kan ta med deg ved utforming av testament.