Hva betyr det å sitte i et uskiftet bo? Er det alltid det beste alternativet, og finnes det noen begrensninger knyttet til det?
Når en ektefelle eller samboer går bort, er det svært mange som blir sittende i uskiftet bo. Her forklarer advokat Emma Kristine Lausund om begrensningene og mulighetene som er ved å sitte i uskiftet bo.
Temaet er tidligere skrevet om på våre nettsider av Linda Bøyum-Folkeseth (2022), men saken er oppdatert og supplert av Emma Kristine Lausund.
Først av alt: Hva er «uskifte»?
Å sitte i uskiftet bo betyr at den gjenlevende ektefellen eller samboeren overtar hele eller deler av nettoformuen til avdøde, og at arveoppgjøret utsettes til lengstlevende sin bortgang. Dette innebærer at arvinger, for eksempel avdødes barn, må vente med å motta sin arv. I praksis får den som sitter i uskiftet bo full disposisjonsrett over eiendelene, med noen begrensninger.
Hvem har rett til å sitte i uskifte?
Retten til å sitte i uskifte er regulert i arveloven, og er ulik for ektefeller og samboere.
Ektefeller har rett til å sitte i uskiftebo med felleseiemidler etter arveloven. Felleseiemidler inkluderer alt som ikke er førstavdødes særeie, og i flere tilfeller inkluderer dette alt som førstavdøde etterlater seg. Dersom noe skal være særeiemidler, må ektefellene ha inngått avtale om dette i ektepakt før dødsfallet. Eventuelt kan noe være den enes særeie dersom en gavegiver eller arvelater har bestemt at gaven/ arven skal være mottakerens særeie. Et eksempel på dette kan være at førstavdøde tidligere har arvet en hytte fra sin mor, og at hytten ble gitt i arv med en forutsetning om særeie.
Det er imidlertid mulig for en ektefelle å sitte i uskiftet bo med både felleseiemidler og særeiemidler. Dette forutsetter at det er bestemt i en ektepakt, at en gavegiver eller arvelater har bestemt dette på et tidligere tidspunkt eller ved samtykke fra arvingene.
Samboere kan bare sitte i uskifte dersom de har, har hatt, eller venter barn sammen. Det foreligger også begrensninger i hva samboere kan overta i uskifte, herunder kan de råde over felles bolig, innbo, bil og fritidsbolig brukt til felles formål. Retten til å sitte i uskifte med eiendeler utover det oppstilte, krever at det er fastsatt i testament eller at arvingene samtykker.
Både ektefellers og samboers rett til å sitte i uskifte kan begrenses i testament. Dette forutsetter at gjenlevende ektefelle eller samboer har fått kunnskap om denne begrensningen.
Uavhengig av om man er ektefelle eller samboer, er samtykke fra særkullsbarn nødvendig for at den gjenlevende skal kunne sitte i uskiftet bo. Dette samtykket kan gis på forhånd ved egen erklæring. Dersom det er både fellesbarn og særkullsbarn i bildet, kan gjenlevende sitte i uskifte med fellesbarn, samtidig som at særkullsbarna har krav på sin arv umiddelbart (med mindre det gis samtykke til noe annet). For samboere uten felles barn, kan lengstlevende ikke sitte i uskifte, til tross for at det er avgitt samtykke til dette fra arvingene.
Hva kan du gjøre når du sitter i uskiftebo?
Når du sitter i uskifte kan du som hovedregel disponere over eiendeler fritt. Dette innebærer at du kan selge, pantsette eller leie ut fast eiendom. Du kan også låne ut eller selge hytta, selge eller bruke bilen som du ønsker eller lignende. Disposisjonsretten kan imidlertid begrenses i lov, testament eller ved avtale.
Begrensninger i disposisjonsretten
Selv om den som sitter i uskifte kan disponere som eier over alt som hører til formuen i uskifteboet i levende live, finnes det noen unntak.
Adgangen til å gi gaver av uskifteformuen
Når man sitter i uskifte, kan du gi gaver så langt verdien ikke «står i misforhold til formuen i uskifteboet». Dette gjelder også gavesalg. Med gave menes at du gir bort noe vederlagsfritt, mens gavesalg innebærer at du selger noe til under markedspris. Underprisen vil da utgjøre gaveelementet. Det må da tas en vurdering av om gaveelementet står i misforhold til formuen i uskifteboet.
Dersom gaveelementet innebærer at du reduserer formuen i uskifteboet med mellom 10 og 30 prosent på gavetidspunktet, kan arvingene kreve å få det omgjort. Det vil si å få det tilbakeført til boet. Hvis du gir flere gaver til samme person, men hvor de hver for seg ligger på godt under 10 prosent av nettoverdien av uskifteboet, vil man i visse tilfeller likevel kunne få disposisjonene tilbakeført til boet. Dette gjelder hvis verdiene av gavene totalt sett ligger et sted mellom 10 og 30 prosent av totalverdien i boet, gavene er gitt over en kort periode og det fremstår som en tapping av formuen i uskifteboet.
Overordnet innebærer dette at dersom uskifteformuen er relativt stor, kan man vederlagsfritt gi bort fast eiendom eller andre eiendeler uten at noen av arvingene kan protestere på disposisjonen. Før 2021 var det ikke adgang til å gi bort fast eiendom i uskiftet bo, men fra 01.januar 2021 ble loven endret og dette er nå tillatt (forutsatt at gaven ikke står i misforhold til formuen i uskifteboet, som nevnt over).
Adgangen til å gi arveoppgjør av uskifteformuen
Det foreligger også en begrensning i utdeling av arv fra uskifteboet. Lengstlevende ektefelle kan gi fullt eller delvis arveoppgjør av uskifteformuen til en arving. Dette forutsetter imidlertid at alle arvingene får en like stor del av sin arv, eller at øvrige arvinger har gitt samtykke.
I tilfeller hvor en arving har mottatt arv fra uskifteboet, kan øvrige arvinger kreve tilsvarende oppgjør. Dette kravet kan fremsettes umiddelbart etter at arven er utdelt, eller ved et senere skifte av uskifteformuen (på det tidspunktet lengstlevende går bort eller på det tidspunktet lengstlevende ikke skal sitte i uskifte lenger). Dersom man sitter i uskiftet bo, og ikke ønsker å gi tilsvarende oppgjør til andre arvinger, kan arvingene kreve at uskifteformuen skiftes og at arveoppgjøret etter førstavdøde gjennomføres.
Kan retten til uskifte bortfalle når du sitter i uskifte?
Retten til å sitte i uskifte bortfaller hvis lengstlevende gifter seg på nytt. Dette innebærer at uskifteformuen skal skiftes, og at arvingene etter førstavdøde mottar sin arv.
Dersom den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller for eksempel venter barn med ny samboer, kan en arving kreve at uskifteformuen skiftes.
Vil det å sitte i uskiftet bo alltid være det beste alternativet?
Etter arveloven vil alt som lengstlevende ektefelle eier, inngå i uskifteformuen når det skal gjennomføres et skifte og arveoppgjøret skal gjennomføres. Dette innebærer at alt førstavdøde og lengstlevende eier, samt. det lengstlevende har ervervet etter førstavdødes bortgang, vil regnes med i uskifteformuen. Dette kan i noen tilfeller medføre at formuen i boet har økt betraktelig i tiden mellom førstavdødes og lengstlevende bortgang, og at arvingene til førstavdøde arver vesentlig mer enn dersom skiftet hadde blitt gjennomført på et tidligere tidspunkt.
Selv om utgangspunktet er at ektefeller sitter i uskifte med felleseiemidler, kan man som nevnt sitte i uskifte med særeiemidler i noen tilfeller. Dersom man sitter i uskifte med førstavdødes særeie, vil lengstlevende sitt særeie automatisk inngå i uskifteformuen (med mindre noe annet er avtalt). Dersom førstavdøde hadde særkullsbarn, kan dette blant annet innebære at lengstlevende sine særeiemidler skal fordeles mellom arvinger etter både førstavdøde og lengstlevende, og ikke kun inngå i arven til lengstlevende sine arvinger.
Ved å sitte i uskifte bortfaller også retten til å kreve skjevdeling. Etter ekteskapsloven kan «formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, gave fra andre enn ektefellen, kreves holdt utenfor delingen». Dersom man sitter i uskiftet bo, mister både lengstlevende og lengstlevende sine arvinger muligheten til å kreve skjevdeling. Dette kan utgjøre store verdier.
Det er ikke unormalt at de fleste som har muligheten ønsker å sitte i uskiftet bo, uten at det tas en vurdering av hva som faktisk er det mest hensiktsmessige alternativet i den enkeltes livssituasjon. Det vil ikke alltid være det beste alternativet å sitte i uskiftet bo, og det kan være mer økonomisk gunstig å skifte boet.
Arvereglene kan for de fleste virke vanskelige, og det er mange forhold å ta hensyn til. Trenger du hjelp i forbindelse med arvereglene? For eksempel hjelp til testament? Ta kontakt med en av våre advokater med særlig kompetanse på området.
Les mer
Dersom du hadde nytte av denne saken ønsker du kanskje mer informasjon om