Forslag om endringer i plan- og bygningsloven
Den 9. april 2021 ble det sendt ut pressemelding om at regjeringen foreslår å tydeliggjøre dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 19-2. Slik det er formidlet, skal endringen føre til at bestemmelsen blir enklere å praktisere både for kommunen, statsforvalteren og andre berørte myndigheter. Målet med endringen er ifølge regjeringen å bidra til mer forutsigbar praktisering og færre konfliktfylte saker. Saken skal behandles av Stortinget den 3. juni 2021.
Regjeringen har foreslått at § 19-2 endres slik at det skal gå klart frem at kommunen ikke kan gi dispensasjon dersom nasjonale og regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. Samtidig fjernes reglene om at kommunene ikke bør gi dispensasjon dersom statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dette betyr at kommunen vil stå noe friere i vurderingen av om dispensasjon skal gis.
Også i 2016 – 2017 forsøkte regjeringen å endre dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Målet var også den gang å gjøre den enklere å praktisere, samt gi et større handlingsrom til kommunene. Innstillingen ble imidlertid ikke fulgt opp av Stortinget.
Også denne gangen er det hensynet til det kommunale selvstyret som står i fokus, samtidig som de nasjonale interessene skal tydeliggjøres.
Sigrid Eskeland Schütz og Ingunn Elise Myklebust, professorer ved det juridiske fakultetet i Bergen, har i en interessant kronikk i Bergensavisen (BA) skrevet om konsekvensene av forslaget til endringer, hvor de gir uttrykk for at det lovforslaget som er fremmet ikke gir en god rettslig håndtering av «vepsebolet» i plan- og bygningsloven: dispensasjonssaker.
Bakgrunnen for Schütz og Myklebust sitt synspunkt er at regjeringen legger opp til at deler av dispensasjonsvurderingen skal ligge under kommunens frie skjønn (interesseavveiningen av fordeler og ulemper), mens vurderingen av om at kommunen ikke «vesentlig» skal sette til side formålene i loven, plan eller nasjonale og regionale interesser, skal være en rettslig norm, som altså statsforvalteren og domstolen skal kunne prøve i en eventuell klage- eller rettssak. Dette oppfatter de som en uhåndterlig sammensmelting av «bør»-regler og «skal»-regler, noe som vil kunne komplisere og tåkelegge mer enn det oppklarer.
Link til artikkelen: https://www.ba.no/kvifor-rore-...
Fristen for å komme med skriftlige innspill til endringsforslaget er 22. april 2021.