Artikkelen er skrevet i samarbeid med advokat Jon Ketil Gjørtz.

Valget mellom å øke aksjekapitalen eller føre vesentlige deler av innskuddet som overkurs på fond for overkurs (også kalt overkursfond), har både rettslige, økonomiske og praktiske konsekvenser. I praksis ser vi ulike tilnærminger: Noen selskaper velger å sette hele innskuddet som aksjekapital, særlig i oppstartsfase hvor signalverdien er viktig, mens andre – særlig mer etablerte selskaper – prioriterer overkurs for å bevare fleksibilitet. Det finnes imidlertid ingen fasit; vurderingen må skje konkret og med utgangspunkt i selskapets behov og fremtidige planer.

Her forklarer vi de viktigste forskjellene mellom aksjekapital og overkurs ved kapitalinnskudd i selskaper, med særlig vekt på fordeler og ulemper ved de to alternativene. Målet er å gi praktisk og juridisk innsikt som kan hjelpe styret, eiere og rådgivere til å fatte informerte beslutninger.

For å kunne vurdere konsekvensene av å sette kapital som aksjekapital eller overkurs, er det nødvendig å forstå de rettslige rammene som regulerer de to begrepene, og hvordan de inngår i selskapets egenkapital.

Regnskapsmessig klassifiseres både aksjekapital og overkurs som innskutt egenkapital. Aksjekapitalen vises som egen linje i balansen, mens overkurs normalt føres som "overkursfond" under fri egenkapital – med mindre selskapet har vedtatt begrensninger i bruken. I praksis påvirker fordelingen mellom aksjekapital og overkurs hvor mye av egenkapitalen som kan benyttes til utbytte, konsernbidrag og kapitaltilbakebetaling uten formell nedsettelse.

Aksjekapital

Aksjekapitalen utgjør selskapets grunnkapital, og representerer den bundne delen av egenkapitalen som ikke fritt kan deles ut til aksjonærene. Aksjeloven (§ 3-1 første ledd) fastsetter at et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner. Ved stiftelse av selskapet, eller ved senere kapitalforhøyelser, skal innskudd som settes som aksjekapital registreres i Foretaksregisteret, og medføre utstedelse av nye aksjer eller økning av pålydende på eksisterende aksjer.

Overkurs

Overkurs – også kalt overkursfond eller innskutt egenkapital utover aksjekapital – oppstår når aksjer tegnes til en pris som overstiger pålydende verdi. Differansen mellom tegningskurs og pålydende registreres som overkurs etter aksjeloven (§ 3-1 annet ledd). Overkursen føres til selskapets innskutte egenkapital, men regnes som fri egenkapital – med mindre den er særskilt bundet gjennom vedtektene eller annet vedtak.

Fordeler og ulemper ved å sette kapital som aksjekapital

Å føre innskutt kapital som aksjekapital kan gi flere fordeler, særlig i situasjoner hvor selskapet ønsker å signalisere finansiell soliditet og forpliktelse overfor eksterne aktører. Aksjekapitalen er en del av den bundne egenkapitalen, og er derfor underlagt strengere regulering – noe som kan gi kreditorer økt trygghet for at selskapets midler ikke uten videre kan deles ut til aksjonærene. Dette kan være et strategisk viktig virkemiddel. Særlig i oppstartsbedrifter som søker ekstern finansiering, eller samarbeidspartnere som legger vekt på formell kapitalstyrke.

En høy aksjekapital kan også gi positiv signaleffekt overfor både investorer, banker og andre forretningsforbindelser, ettersom det indikerer finansiell stabilitet.

Samtidig har det visse praktiske og økonomiske ulemper å føre hele eller store deler av kapitalinnskuddet som aksjekapital. Den mest sentrale er kanskje at aksjekapital er bundet kapital, og dermed ikke uten videre kan benyttes til utbytte, konsernbidrag eller tilbakebetaling til aksjonærene. Det er strenge krav til opprettholdelse av aksjekapitalen i selskapet, og det kan føre til brudd på kapitaldekningskravet dersom midlene benyttes feil.

Dersom selskapet i ettertid ønsker å redusere aksjekapitalen for å frigjøre midler, må det gjennomføres en formell kapitalnedsettelse i tråd med aksjeloven (kapittel 12). Dette innebærer krav om generalforsamlingsvedtak, kreditorvarsel og registrering, og kan være både tidkrevende og ressurskrevende.

Høy aksjekapital kan derfor redusere selskapets finansielle fleksibilitet.

Fordeler og ulemper ved å sette kapital som overkurs

Å føre kapital som overkurs, altså det beløpet som overstiger aksjenes pålydende verdi ved tegning, gir selskapet større finansiell fleksibilitet. I motsetning til aksjekapital regnes overkurs normalt som fri egenkapital, og er derfor i utgangspunktet tilgjengelig for utdeling, konsernbidrag eller tilbakebetaling til aksjonærene – så lenge selskapet oppfyller vilkårene i aksjeloven (§§ 8-1 og 8-2). Dette gjør overkurs til et hensiktsmessig verktøy for selskaper som ønsker å holde tilbake handlefrihet uten å binde kapitalen unødig.

Innbetalt aksjekapital i overkursfond kan også tilbakebetales uten å utløse utbytteskatt. Overkurs blir som et bankinnskudd: Man kan sette penger inn i selskapet og trekke dem ut, uten skattemessig taps- eller gevinsteffekt. Ved kapitalforhøyelse gjennom aksjekapital vil skattefordelen fordeles jevnt på aksjene.

Selv om overkurs gir økt frihet, innebærer det også visse svakheter – særlig når det gjelder kreditorvern. Overkurs inngår ikke i den bundne egenkapitalen, og representerer dermed en kapital som formelt sett lettere kan reduseres gjennom utdelinger. For kreditorer kan dette innebære økt risiko, spesielt i selskaper med svak inntjening eller ustabil drift. I situasjoner der det er viktig å signalisere finansiell styrke og robusthet, kan en høy overkurs og lav aksjekapital derfor oppfattes som en risiko, som kan gi lavere score i forbindelse med kredittvurderinger, for eksempel ved søknad om banklån eller andre låneinstrument.

Selv om overkursinnskudd i prinsippet er frie, er de ikke alltid umiddelbart tilgjengelige for utdeling. Dette skyldes blant annet krav om forsvarlig egenkapital og likviditet etter aksjeloven (§ 3-4), samt begrensninger i konsernforhold, utbyttepolicy eller vedtektsbestemmelser. Overkurs gir altså større fleksibilitet, men ikke nødvendigvis fri tilgang til midlene i praksis.

Hva bør vurderes i forbindelse med finansiering av selskapet?

Vi anbefaler at det foretas en konkret vurdering i forkant av kapitalinnskudd. Denne vurderingen bør inkludere:

• En gjennomgang av selskapets kortsiktige og langsiktige behov for bundet versus fri egenkapital.
• Vurdering av konsekvensene for kreditorer og samarbeidspartnere.
• Planer for utbytte og tilbakebetaling.
• Juridiske og skattemessige forhold ved senere transaksjoner, konsernstruktur og eventuelle incentivordninger.

En informert og målrettet beslutning kan bidra til en kapitalstruktur som både støtter selskapets strategi og ivaretar nødvendige formelle hensyn.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker mer informasjon eller konkret bistand.