Artikkelen er skrevet i samarbeid med advokatfullmektig Sigrid Varhaugvik.

Både samfunnet og kulturmiljøforvaltningen har endret seg mye på 47 år. Vi har hatt befolkningsvekst, fraflytting, urbanisering og mer ekstremvær. Disse endringene påvirker hvordan vi tar vare på kulturarven vår.

Kulturmiljølovutvalget har de siste tre årene foretatt en fullstendig gjennomgang av kulturminneloven og regelverket om kulturmiljø i andre lover. Utvalget leverte sin utredning den 24. mars i år. Her foreslår de en ny lov om kulturmiljø.

Kulturmiljølov 

Det første forslaget til endring ser vi allerede i navnet på den nye loven, som er foreslått endret fra kulturminneloven til kulturmiljøloven. Et kulturminne er spor etter menneskene som har levd før oss, mens et kulturmiljø er et område hvor flere kulturminner inngår i en større sammenheng. Navneendringen tyder på at fokuset i større grad skal knytte seg til å ivareta verdien av kulturminner som helhet.

I tillegg til endring av navnet på loven, har utvalget blant annet foreslått følgende syv grep:

1. Fylkeskommunen og Sametinget får utvidet myndighet til å kunne frede.
2. Vern av arkeologiske kulturminner styrkes. Grensen for hva som er fredet etter loven (automatisk fredning) flyttes fra alt fra før 1537 til 1650.
3. Riving av bygninger fra før 1850, som ikke er fredet, krever søknad og tillatelse fra kulturmiljømyndigheten. Det vil si fylkeskommunen og Sametinget.
4. Innføre fleksibel hjemmel for å frede alt som har høy kulturhistorisk verdi i vedtak.
5. Regler som legger til rette for digitalisering og effektivisering av saksbehandlingen.
6. Hensynet til eiere styrkes. Blant annet skal myndighetene ha plikt til å veilede. Nye regler skal også sikre eiere av freda bygninger rett til forsikring.
7. Nasjonale minoriteter skal få økt medbestemmelse over egne kulturminner.

Det nye lovforslaget er nå sendt ut på høring. Høringsinstansene og andre interesserte får da mulighet til å komme med tilbakemeldinger på de forslagene utvalget har fremsatt. Fristen for å sende innspill under høringen er 15. august 2025.

Vektlegger vern av kulturminner 

Mange av nasjonens kulturminner er i privatpersoners eie. Lovverket bygger på tanken om at bevaring av dem er av interesse for samfunnet som helhet. Dette innebærer at den enkelte sin råderett over egen eiendom kan bli begrenset. Eier du et nasjonalt kulturminne anbefaler vi deg derfor å sette deg inn i lovforslaget og komme med eventuelle merknader innen fristen.

Dersom du skal regulere et ubebygd område for utbygging, oppføre et nytt bygg eller bruksendre et eksisterende bygg, er det viktig å forstå at det vil ha sentral betydning for din eiendoms utviklingsmulighet hvordan ny lov fastsetter at kulturmiljøforvaltningen skal være. Hensynet til vern av kulturminner skal nemlig vektlegges ved avgjørelser fattet i samsvar med plan- og bygningsloven.

Kulturminneloven setter begrensninger 

 Plan- og bygningslovens hovedformål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Videre skal loven verne om verdifullt landskap og kulturmiljøer. Selv om prinsippet om bærekraftig utvikling først og fremst gjelder for planleggingen, skal det også være styrende for byggesaksbehandlingen. I planleggingen og saksbehandlingen skal det sikres åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter.

På en eiendom hvor det finnes et automatisk fredet kulturminne, vil kulturminneloven sette begrensninger på eierens rådighet over eiendommen. Det er forbudt å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne. Om et tiltak har en slik konsekvens, vurderes ut fra en konkret helhetsvurdering av de samlede konsekvensene tiltaket vil ha for kulturminnet.

Forbudet vil gjelde for både permanente og midlertidige tiltak, og uavhengig av art og omfang. Når det finnes et automatisk fredet kulturminne vil altså eieren måtte finne seg i omfattende rådighetsbegrensninger. Sikringssonen som fastsettes rundt det aktuelle kulturminnet, innebærer at rådighetsbegrensningene blir ytterligere utvidet.

Ansvar hos tiltakshaver 

Visse tiltak kan tiltakshaver sette i gang uten å behøve å sende inn søknad, og tiltakshaver kan selv sørge for arbeidene. For disse tiltakene er tiltakshaver selv ansvarlig for at tiltaket utføres i samsvar med de lovkrav som gjelder, herunder å avklare om tiltaket er i samsvar med kulturminneloven. Tiltakshaveren har med andre ord selv koordineringsansvaret som ellers ligger hos bygningsmyndighetene. For fredete bygninger gjelder søknadsplikt i henhold til kulturminneloven, selv om tiltaket er unntatt byggesaksbehandling.

Fylling og graving er tiltak som kan berøre automatisk fredete (arkeologiske) kulturminner, og det kreves avklaring fra kulturminnemyndigheten (fylkeskommunen eller Sametinget). Slike kulturminner kan være ukjente og skjulte under markoverflaten. Bygg, anlegg og annet som er påbegynt eller oppført i strid med kulturminneloven må stanses umiddelbart når det blir klart at det kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne. Videre kan departementet kreve tiltaket fjernet eller rettet.

Hensynssoner 

 I noen områder kan den enkelte kommune ha ønske om å stille særlige krav til utforming av bebyggelse, konstruksjoner og terrengtiltak. Slike krav vil kunne stilles i kommuneplan og gjennom detaljregulering. Det er i utgangspunktet bare bygningens ytre som kan vernes; typisk fasaden. Nytt i plan- og bygningsloven fra 2008 er at vernet også kan omfatte husfast interiør, men bare dersom dette er en viktig del av de samlede verneverdier. Inn under husfast interiør går det faste bygningsmessige inventaret som dører, vinduer og tapet.

I en kommuneplan eller reguleringsplan kan det også tas med hensynssoner. Det kan for eksempel fastsettes sone om «bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø». I så fall må det i vurderingen av et tiltaks visuelle kvaliteter tas hensyn til natur- og kulturlandskapet.

Ved overtredelser 

 Dersom kulturminne skades eller ødelegges har kommunen mulighet for å utstede overtredelsesgebyr. Ved «særlig alvorlige overtredelser» kan både foretak og privatpersoner ilegges gebyr på inntil 400 000 kroner for ett tiltak. Det som kan gjøre overtredelsen særlig alvorlig, er at det er voldt irreversible skader på natur eller kulturminner.

I Høyesterett behandlet de en sak i 2010, der det var anlagt en midlertidig anleggsvei uten nødvendig tillatelse i et område av kulturmessig betydning. Høyesterett fant det klart at det ikke var grunnlag for frifinnelse når overtrederen var kjent med områdets kulturmessige betydning. Spørsmålet om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven ble ikke forsøkt avklart verken med kulturminne- eller bygningsmyndighetene.

Skjerpet praksis 

Det har tradisjonelt ikke vært noen prioritert oppgave hos politiet å forfølge straffbare forhold etter plan- og bygningsloven. Bøtenivået har dessuten vært lavt. Konsekvensen av den strafferettslige praksis som har vært dominerende, er liten respekt for de verneverdier kulturminnene representerer. På 1980-tallet ble holdningen skjerpet ved overtredelser som krenker viktige samfunnsinteresser. Det gjelder ved miljøkriminalitet som omfatter straffebestemmelser til vern av det ytre miljø som omgir oss; både naturmiljøet, kulturlandskap, kulturminner, bygninger og bymiljøer.

I tillegg til plan- og bygningsloven vernes kulturmiljøet av kulturminneloven § 27 og naturmiljøet av naturmangfoldloven § 75 og forurensningsloven §§ 78 og 79. Strafferammene er økt i flere miljølover. I 1978 ble strafferammen i kulturminneloven § 27 økt fra bøter til fengsel i seks måneder og i 1992 til fengsel i to år. Det samme gjelder etter plan- og bygningsloven for grove overtredelser.

I Halden tingretts dom av 29. september 2006 ble to personer dømt for brudd på kulturminneloven § 27, jf. § 3 første ledd og pbl-1985 § 110 nr. 2, for å ha anlagt vei og snuplass uten tillatelse i et område med steinalderminner som var automatisk fredet etter kulturminneloven. A ble dømt til betinget fengsel i 30 dager, og en bot på 100 000 kroner. Han måtte tåle inndragning av 88 000 kroner, og betale erstatning til Kulturhistorisk museum med 285 000 kroner og 158 500 til Østfold fylkeskommune.

Påtalemyndigheten skal ha varsel i alle saker om brudd på kulturminneloven.

Innsigelsesrett 

 Blant regionale organer med innsigelsesrett finnes fylkeskommunen, som foruten ivaretakelse av regionale planinteresser har innsigelsesrett om kulturminnevernet. I tillegg har en rekke statlige organer på sentralt nivå innsigelsesrett. Dette gjelder blant annet Riksantikvaren om kulturminnevern som angår nasjonale interesser. Sametinget har innsigelsesrett innenfor samiske områder i spørsmål som har vesentlig interesse for samisk kultur eller næringsinteresse.

Det knytter seg spesielle interesser til vann og vann-nære områder. I hundremetersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø.

Er du usikker på hvordan det nye lovforslaget vil påvirke din eiendom? Eller trenger du bistand opp mot bygnings- eller kulturminnemyndigheten med tanke på en pågående regulering- eller byggeprosess som kan berøre et kulturminne eller kulturmiljø? Ta kontakt med senioradvokat Marina Opstad  eller advokatfullmektig Sigrid Varhaugvik for rådgivning.

• Regjeringen.no
• Plan- og bygningsrett, del I Planlegging og ekspropriasjon, 3. utgave, Pedersen m.fl.
• Plan- og bygningsrett, del II Byggesaksbehandling, håndhevelse og sanksjoner, 3. utgave, Pedersen m.fl.