Advokatfullmektig
Publisert 14. mai 2024
Sigrid Varhaugvik

Digitalt dødsbo: Gjør møtet med det offentlige enklere etter dødsfall

Regjeringen har fremmet et forslag som skal gjøre møtet med det offentlige enklere for de etterlatte. Ved hjelp av «digitalt dødsbo» skal situasjonen bli enklere for personer som fra før befinner seg i en vanskelig situasjon.

Dødsbo.jpg
Dagens system krever at de etterlatte gir samme informasjon til mange ulike offentlige instanser, noe som ofte føles svært belastende. Løsningen «digitalt dødsbo» skal forenkle prosessen for etterlatte når en nærstående går bort.

Enhver som har hatt ansvar for arveoppgjør etter dødsfall i nær familie er kjent med den enorme mengden papirarbeid som etterlatte må forholde seg til ved kontakt med det offentlige.

Etter et dødsfall setter tingretten i gang behandlingen av dødsboet. De kontrollerer også om arvelater har oppbevart et testament hos tingretten. Dersom avdøde var gift eller hadde samboer, kan vedkommende velge å sitte i uskiftet bo med arvelaters formue. En ektefelle eller samboer som ønsker å benytte seg av denne retten må sende melding om dette til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. 

Privat eller offentlig skifte?

For tilfeller der avdøde var enslig, eller ektefellen/samboeren ikke ønsker å benytte seg av uskifteretten, må arvingene vurdere hvorvidt skifte av dødsboet skal skje ved  privat eller offentlig skifte. Ved privat skifte er det et vilkår at minst én av arvingene påtar seg arvelaterens forpliktelser.

Hvis man ikke har oversikt over arvelaterens økonomi, kan det likevel være vanskelig å vite om man skal påta seg et slikt ansvar. Arveloven har derfor regler som kan gi arvingene fullmakt til innsyn i arvelaters formues og gjeldsforhold. Dette innebærer blant annet rett til innsyn i saldo på bankkonti og transaksjoner de tre siste månedene før dødsfallet.

Dersom arving eller arvelater krever det, blir det åpnet offentlig skifte i dødsboet. Dette innebærer at tingretten oppnevner en advokat som bostyrer. Bostyrer får ansvar for å gjennomføre skiftet.

Vår erfaring er at arvinger noen ganger ønsker at det blir åpnet offentlig skifte for å slippe å forholde seg til alt (papir)arbeidet som følger med skifte av et dødsbo. Andre ganger ønsker arvingene å skifte privat, men at skiftearbeidet utføres av en advokat som utpekes av arvingene i fellesskap.

Dagens ordning og «digitalt dødsbo»

Arvinger har rett på tilgang til informasjon om arvelaters formue og gjeld, og kan etterspørre dette fra bank, Skatteetaten, Kartverket, med videre. Dette oppleves likevel som tungvint og tidkrevende for mange etterlatte. Spesielt ettersom de etter dagens ordning må oppgi den samme informasjonen til flere ulike offentlige institusjoner.

Regjeringen har foreslått å innføre såkalt «digitalt dødsbo». Dette vil innebære en digital løsning, hvor informasjon om den avdødes økonomiske forhold automatisk samles inn fra flere ulike kilder. Dette skal legge til rette for mer effektive og brukervennlige prosesser i forbindelse med skifte av dødsbo.

Løsningen vil kobles opp mot Altinn, som er en nasjonal fullmaktsløsning som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Digitalt dødsbo skal altså innhente opplysninger fra ulike aktører på vegne av arvingene, slik at de lettere kan utøve sin innsynsrett.

En digital løsning kan i tillegg spare både miljøet og statskassen. Hvert år får Skatteetaten rundt 50 000 henvendelser knyttet til dødsfalls- og arvesaker. Banker og forsikringsselskaper får også flere tusen henvendelser med begjæring om innsyn. Mange av disse opplysningene sendes ut på papir. Ved innføringen av Digitalt dødsbo vil det bli færre oppgaver knyttet til dette. Digitaliseringsdirektoratet har anslått at løsningen kan spare det offentlige for mer enn 600 millioner kroner over fem år. I revidert nasjonalbudsjett er det satt av 5,5 millioner kroner til prosjektet.

Når kommer løsningen i drift?

Forslag til forskrift om Digitalt dødsbo er nå sendt til høring. Digitaliseringsdepartementet har bedt om at merknader til forslaget leveres innen utgangen av 5. juli 2024. Digitaliseringsminister Karianne Tung og Finansminister Trygve Slagsvold Vedum forteller til VG at målet er at det allerede fra høsten av skal bli enklere for etterlatte.

Å få samlet all informasjon om arvelaters økonomiske forhold på ett sted vil gjøre det lettere for etterlatte å få oversikt over formuen. Arvereglene kan i mange tilfeller likevel være vanskelige å få en oversikt over, og det er mange forhold å ta hensyn til ved skifte av et dødsbo.

Dersom du trenger hjelp i forbindelse med et privat skifteoppgjør, har Øverbø Gjørtz flere dyktige medarbeidere med lang erfaring innen skifte- og arverettslige spørsmål. Vi kan bistå både med enkeltspørsmål, samt gjennomføre hele skifteoppgjøret.