Advokat
Publisert 23. februar 2021
Linda Bøyum-Folkeseth

Avtaler om formuesordningen mellom ektefeller – hva er det adgang til å avtale? Herunder om gaveoverføring mellom ektefeller

Med formuesordning menes den ordning som bestemmer hvordan verdiene skal fordeles mellom ektefellene ved et senere skifte, enten ved samlivsbrudd eller opphør ved død. Formuesordning har ikke noe med eierforholdet til de ulike eiendelene.

Felleseie

Dersom ektefeller ikke inngår avtaler om formuesordning, så vil de ha felleseie. Felleseie vil si at nettoformuen skal deles likt mellom ektefellene ved opphør av ekteskapet, ofte kalt likedelingsregelen. 

Loven legger opp til at det er noen unntak fra denne såkalte likedelingsregelen. Dersom du har med deg verdier inn i ekteskapet, og dette kan klart dokumenteres, kan man kreve at dette skal holdes utenfor delingen. Det samme gjelder det du mottar som arv eller gave fra andre enn ektefellen. Dette kalles skjevdelingskrav. Videre har en ektefelle rett til å holde utenfor konkrete eiendeler som for eksempel er av personlige karakter, såkalte forloddskrav. Hva som kan tas ut forlodds er uttømmende regulert i loven.

Ektefeller kan imidlertid avtale å ha annen formuesordning enn det som følger av lovens hovedregel om likedeling. Men loven setter begrensninger for hvilke avtaler som det er anledning til å inngå.

Ektepakt

Videre er det slik at avtalen må fastsettes i ektepakt. Formkravene til en ektepakt er strenge. De må inngås skriftlig, ektefellene må signere samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefellene har godtatt og som er tilstede samtidig. Vitnene må være vitende om at det er en ektepakt, og de må være myndig og ved full sans og samling. Er ikke disse vilkårene oppfylt, vil ikke ektepakten være gyldig. En ektepakt kan i visse tilfeller også kjennes ugyldig etter de vanlig avtalerettslige reglene selv om formkravene er oppfylt, f.eks. om den ene ektefellen er tvunget til å skrive under eller om ektepakten er svært urimelig for den ene parten. Ektepakten må i tillegg tinglyses hvis den skal ha rettsvern overfor kreditorene. Det er ikke krav om at den skal tinglyses for at den skal være gyldig mellom ektefellene eller deres arvinger.

Formuesordningen

Eksempler på de mest praktiske avtaler om formuesordningen man kan lovlig inngå etter ekteskapsloven kapitel 9:

Ektefellene kan avtale særeie. Med særeie menes at det ektefellene eier skal være unntatt fra deling. De kan avtale at alt de eier eller senere erverver skal være særeie. Man kan imidlertid ikke avtale at det det den ene ektefellen eier eller senere erverver, skal bli den annens særeie, med unntak for vanlig innbo i det felles hjem.

Det er anledning til både å ha fullt særeie, delvis særeie eller såkalt «skilsmissesæreie». Fullt særeie betyr at alt man eier skal holdes utenfor delingen ved opphør av ekteskapet. En ektepakt om fullt særeie, sier imidlertid ikke noe om eierforholdet, med mindre partene regulerer det i ektepakten. Dersom det ikke står noe om eieforhold i ektepakten, kan man i etterkant likevel kunne få konflikt om eierforholdet. Den ene ektefellen kan for eksempel påberope seg at eiendelen er sameie mellom partene. Det kan derfor være fornuftig å ha regulert hvilke eiendeler som ektefellene har i eneeie og hvilke eiendeler som er sameie. Og hvis det avtales sameie, størrelsen på den ideelle andelen.

Med «skilsmissesæreie» menes at ektefellene bestemmer at særeie kun skal gjelde dersom ekteskapet opphører ved skilsmisse. Hvis ekteskapet opphører ved død, skal man ha felleseie.

En annen praktisk regulering som en del ønsker er å ha muligheter til er å kunne sitte i uskiftet bo med den annens særeiemidler, enten hele eller deler av særeie.

Ektefellene kan også avtale i ektepakt at man ikke skal kunne påberope seg skjevdelingsreglene i ekteskapsloven ved et senere skifteoppgjør. Avtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven kapittel 9 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.

Gaver mellom ektefeller

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige, med mindre det er vanlige gaver eller gaver som består i pensjon, føderåd o.l. ytelser som sikrer den andre ektefellen. Med gave menes en vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren, herunder gavesalg vil omfattes. Hva som er vanlig gave vil være avhengig av formuen til den som gir gaven. Det fremgår av forarbeidene at gaven ikke må stå i misforhold til giverens formuesstilling.

En begrensning er at det ikke gyldig kan avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden skal tilfelle den andre uten vederlag, med unntak for vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene om at gaveoverføring må skje ved ektepakt gjelder uavhengig av om gaven skal være felleseie eller særeie. Dersom ikke ektepakt ikke er opprettet der det er et vilkår om det, blir gaven ugyldig. Giveren er da ikke forpliktet å oppfylle gaven. For at gaven skal være gyldig i forhold til kreditorene må den tinglyses. Det er også slik at gaver ytt for nært opp til givers konkurs kan omstøtes.