Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022 – er din virksomhet klar?

Åpenhetslovens fulle navn er Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Formålet med loven er å:

• Fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester
• Sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Større virksomheter er omfattet

 Det er kun større virksomheter som er direkte omfattet av loven. For å være regnet som en større virksomhet i henhold til loven må virksomheten oppfylle to av disse tre kravene:

1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner
2. Balansesum: 35 millioner kroner
3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

I tillegg vil virksomheter som er omfattet av regnskapslovens § 1-5 være å regne som større virksomhet etter loven.

Flere mindre virksomheter vil dessuten være indirekte omfattet, ettersom at de er en del av forsyningskjeden til større virksomheter.

Hvilken betydning får loven i praksis?

Virksomhetene har etter loven plikt til å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger, samt publisere redegjørelse og gi informasjon på oppfordring av «enhver».

Plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger innebærer i hovedsak at virksomhetene skal forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer, kartlegge og vurdere faktiske og mulige negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, direkte eller indirekte, i sin virksomhet eller forsyningskjede. Samt iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense slike negative konsekvenser.

Redegjørelse

Virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene. Redegjørelsen skal blant annet inneholde en:

• Generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde og retningslinjer.
• Rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
• Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger.
• Planlagte og iverksatte tiltak for å redusere slik risiko som over, samt resultat eller forventet resultat av disse vurderingene.

Informasjonsplikt.

Redegjørelsen fra aktsomhetsvurderingen skal gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens nettsider. Videre skal den oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger.

Alle kan be om å få innsyn i hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser aktsomhetsvurderingen.

Dette omfatter både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr. Innsynsbegjæringer skal normalt svares ut innen tre uker.

Dette innebærer at mye må være ferdig produsert på forhånd.

Omfanget av aktsomhetsvurderingen og redegjørelsen

Hvor omfattende aktsomhetsvurderingen gjøres må vurderes skjønnsmessig ut fra størrelsen på virksomheten og hvilke typer varer og tjenester som leveres.

Produksjon i Asia og Midt-Østen fra et stort selskap med milliardomsetning, krever vesentlig mer enn et selskap som akkurat er omfattet av loven, og som leverer tjenester med norsk arbeidskraft.

Konsekvensen av brudd på pliktene

Det er Forbrukertilsynet utfører kontrollen med virksomhetene. Forbrukertilsynet og Markedsrådet har anledning til å ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr dersom det avdekkes brudd på pliktene ved kontroll eller etter tips.

Revolusjonerende, gammelt nytt eller bare en papirøvelse?

Det er varierende om dette oppfattes som nybrottsarbeid eller ikke. Flere virksomheter viser til at de allerede gjør slike aktsomhetsvurderinger, og at de fyller kravene loven stiller. Fra offentlige anskaffelser er dette også kjent stoff.

Det som helt klart kan sies å være nytt er at nå er også private, større virksomheter omfattet – uavhengig av hvem som er kunde. Noen ønsker loven velkommen med åpne armer, mens andre mener dette kun blir en papirøvelse. 

Loven trådte i kraft 1. juli i år, og som følge av at loven ble vedtatt i juni i fjor og har vært kjent lenge er det neppe god grunn å vise til innfasingstid. Arbeidet med dette må startes omgående.

Hvis din bedrift trenger hjelp til å gjøre aktsomhetsvurderingen og utarbeide rapporter, har Øverbø Gjørtz kompetanse og kvalifiserte medarbeidere til arbeidet.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende forespørsel!

Framover vil vi publisere en artikkelrekke der vi i tillegg til denne om åpenhetsloven, vil skrive om markedsdialog, innovative anskaffelser og statsstøtte. Artiklene vil inneholde nyttig informasjon om hvordan virksomheter som vil satse på sine utviklingsprosjekt kan komme i posisjon på det private markedet – men også hos offentlige oppdragsgivere. 

Er det noe du lurer på i forbindelse med innovative anskaffelser, markedsdialog eller åpenhetsloven? Ta kontakt.  I Øverbø Gjørtz har vi spisskompetanse innen alle rettsområder, for både det private næringsliv og det offentlige.